Firbente elitesoldater
Hunder er i ferd med å bli de nye elitesoldatene. Særlig i situasjoner som er for farlige for mennesker.
Selv ute på lasterampen, omgitt av hylende vind 3000 meter over bakken, virker fallskjermjegerhunden «Duke» helt rolig.
Den fire år gamle malinoisen er spent fast til brystet til en østerriksk fallskjermsoldat. Sammen skal de hive seg ut i fritt fall i 30 minusgrader over Narvik-området, før de glir inn til en lydløs landing bak fiendens linjer.
Dette skjedde under militær-øvelsen Cold Response sist vinter. Duke tilhører foreløpig en liten, eksklusiv gruppe hunder som er trent til å uskadeliggjøre farlige personer.
Duke sendes først inn når hus skal undersøkes. Der sjekker han raskt rommene for mistenkelige personer før han oppholder dem. Sekunder senere blir han fulgt av resten av spesialstyrken.
Det var amerikanske Delta Force som først utviklet teknikken med å la hunder hoppe i fritt fall sammen med hundeføreren fra høyder som krever oksygenmaske. Også Hærens Jegerkommando i Norge trente hunder i fallskjermutsprang i en periode fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 90-tallet.
Enkelte hunder fikk over 100 hopp.
– Dessverre omkom også en av hundene da selen røk før landing, forteller sjef for Forsvarets hundeskole, orlogskaptein Ole Kristian Auten.
Grunnen til at HJK sluttet med hunder, var kapasitetsproblemer med å utdanne vernepliktige jegere både til spesialsoldater og hundeførere.
– Erfaringene med hunder i Afghanistan har imidlertid vært så gode at vi
også i Norge vurderer mulighetene for å trene hunder til spesialoppdrag, forteller Auten.
Han legger til at fallskjermhopping med hund ikke er så ekstremt som det kan virke.
– Hundene som i dag blir brukt til patruljehunder eller eksplosivhunder, er blant annet selektert ut fra et rolig lynne, forteller Auten.
Hunder liker i utgangspunktet ikke å bli løftet slik at de mister bakkekontakt. Men når de først henger i selen på brystet til hundeføreren, er de helt rolige.
– Undersøkelser med pulsmåler viser at hundene har langt lavere puls enn fallskjermsoldatene før utsprang, forteller han.
Menneskejakthund
Den britiske spesialstyrken Secret Air Service (SAS), som tidligere utførte såkalte kill or capture raids mot al-Quaida-opprørere og Saddam Husseins medhjelpere i Irak, flyttet oppmerksomheten mot Afghanistan de siste to årene, sammen med marinejegerne fra Special Boat Services.
Nylig skrev avisen The Guardian at SAS har benyttet hunder i halshuggings-operasjoner mot spesifikke Taliban-ledere i Helmand- og Kandahar-provinsene.
Her har spesialstyrkene ankommet med hunder i fallskjerm i ly av nattemørket. I tillegg til skuddsikre kevlarvester har schæferhundene også med seg video-kamera festet til hodet. Hundene, som har sanseorganer som overgår ethvert menneske og beveger seg helt lydløst, er trent på å operere alene i forkant av avdelingen.
Ved hjelp av trådløs direkte-overføring kan soldatene forberede seg på hva som eventuelt venter dem. Hundene skal også være trent til å angripe direkte dersom noen oppfører seg truende.
Likevel skal minst åtte spesialtrente hunder ha blitt drept på to år.
– Alternativet ville vært åtte døde soldater, fastslår en av spesialjegerne. Til gjengjeld skal en fjerdedel av de høyere talibankommandantene i området ha blitt likvidert siden i våres. Det skal dreie seg om flere hundre.
Selvmordsoppdrag
Ideen om å bruke hunder til krigføring er nesten like gammel som samarbeidet mellom menneske og hund. Både Henrik 8. av England og keiser Napoleon brukte hunder på slagmarken.
Under 1. verdenskrig gjorde de stor nytte som kurerhunder mellom skyttergravene, mens den sovjetiske Røde Arme brukte spesialtrente hunder med eksplosiver på ryggen til selvmordsoppdrag mot tyske stridsvogner på Østfronten.
Utløsermekanismen var en pinne som ble bøyd når hundene krøp under stridsvognene. Men hundene var ikke i stand til å se forskjell på stridsvognstypene, og det skapte ofte panikk når enkelte hunder kom streifende tilbake til egne rekker.
Norsk krigshelt
Den første norske firbente krigshelten var labradoren Odin, som deltok i 11 utenlandsoppdrag i Bosnia, Kosovo og Afghanistan før han ble pensjonist i 2004. Som sprengstoffhund avslørte han blant annet 350 kilo høyeksplosiver rett før det første valget i Afghanistan.
I dag har Forsvaret om lag 200 patrulje-, søks- og sprengstoffhunder. Men etter at norske styrker var de første til å ta i bruk hunder mot veibomber, er det her etterspørselen er størst.
Det dreier seg om hunder som er eksperter i å snuse opp og markere nedgravd sprengstoff.
– Det uvanlige er at IED-hundene er trent til å operere på egen hånd på trygg avstand foran oss på veien, forteller hundefører Bjørnar (29) som nylig kom hjem fra Afghanistan.
– De lar seg ikke affisere av andre mennesker eller hunder, og det gir en mye større trygghet for soldatene å oppdage veibombene før de står oppå dem.
Hundenesen er minst 100 ganger bedre enn de fineste måleinstrumentene man har fra før, hevder Bjørnar.
– Så lenge vi trener riktig, finner hundene det aller meste. Et typisk oppdrag kan være når en avdeling går inn i en landsby. Vi får ikke sikret veien mens vi er der, og bruker hund for å sjekke veien før vi drar ut igjen. Med hund kan vi dessuten gjøre jobben mye raskere enn ved manuelt søk.
– Hvordan vurderer dere etikken ved å la hunder utføre oppdrag som er for farlige for mennesker?
– Selv om du blir knyttet til hunden, sier jeg til meg selv at den er et verktøy. Vi er innforstått med at dersom man må velge mellom å ofre en hund eller et menneske, velger vi det første. Men vi sender ikke inn noen der vi anser risikoen for høy.
Denne saken ble første gang publisert 02/01 2011.