Fin og atypisk barnefilm
Den knøttlille negergutten Kirikou er tilbake i nok en perle av en film.
Kirikou og villdyrene (Kirikou et les bêtes sauvages). Frankrike 2005. Regi: Michel Ocelot, Bénédicte Galup
Sensur: Alle
Etter planen skulle regissør Michel Ocelot kun lage én film om den knøttlille gutten Kirikou. Men da «Kirikou og Trollkvinnen» stod ferdig, hadde han fortsatt mye på hjertet. Resultatet er over oss denne helgen, med «Kirikou og Villdyrene». Introdusert av filmens forteller, Kirikous bestefar, får vi se hvordan den lille helten forhindrer at folk blir spist opp av sultne og sinte hyener, om den gangen alle i landsbyen sultet og han måtte selge leirkrukker på markedet for å skaffe mat til alle, og da han måtte finne motgift til planten som hadde forgiftet alle kvinnene i landsbyen.
Filmen er herlig fri for ellevill animasjonsteknikk der figurene nærmest knekker over av overdrevne stunts og grimaser. Hver korthistorie avrundes med myk og fengende musikk som gir en stemning av landsbyliv på de afrikanske savannene. Tegningene er vakre og rene, nærmest sjablonpregede. Og personligheten Kirikou forteller de minste hvordan man kan være stor som liten, uten å overdrive budskapet med belærende moralisering eller overtydelige konklusjoner. I det hele en godlynt tegnefilm egnet for små barn i alle aldre.