Filmanmeldelse: Black Mass
Johnny Depp har aldri vært så hinsides ond.
Black Mass - USA 2015. Regi: Scott Cooper. Med Johnny Depp, Joel Edgerton, Benedict Cumberbatch, Kevin Bacon med flere
Aldersgrense 15 år
Hvordan kunne en smågangster fra sør-Boston lure hele FBI og ta over omtrent all gangstervirksomhet i byen? Det er den virkelige historien bak "Black Mass". Det handler om lojalitet, tette vennskapsbånd og en tid der hva nabogutten gjorde mot deg som liten, er viktigere enn din tilknytning til lovens lange arm.
Historien om gangsteren James "Whitey" Bulger er en historie som er nesten større enn en film - og sannsynligvis enda mer grusom. Fra 1994 til 2011 klarte Bulger å gjemme seg for FBI i USA - til han ble tatt i Santa Monica i en alder av 81 år.
Whitey Bulgers klare psykopatiske fremferd er som å stirre den onde i hvitøyet selv. Han soner to livstidsdommer for en rekke forhold, inkludert 19 (kjente) mord.
Men enda mer fascinerende, og som denne filmen fokuserer på, er forholdene internt i Bulger-familien og hans forhold til FBI-agent John Connolly (Joel Edgerton).
Det tok ikke veldig lang tid før Bulger og hans gjeng klarte å rydde all gangsterkonkurranse av veien. Mens FBI slo seg selv på ryggen fordi de klarte å knekke ryggen på den italienske mafiaen, bygde Bulger opp et nytt imperium rett foran nesa på dem.
Screen9na04
Nå har Scott Cooper tatt historien til lerretet. Med Johnny Depp i hovedrollen. Og satan, så djevelsk han er. Med et iskaldt stirrende, blått blikk utfører Whitley Bulger den ene grusomheten etter den andre.
Det har vært fokus på at Sienna Miller ble kuttet fra filmen.
Men det skyldes ene og alene at hele delen om flukten er tatt vekk. Isteden har regissør Cooper fokusert på årene i Boston og det var et klokt valg.
For dette er ytterst fascinerende materiale. Ikke bare er FBI i lomma på Bulger, han beholder hele tiden et nært og direkte hjertelig forhold til sin bror, senatoren Billy Bulger (Benedict Cumberbatch). Ubesværet lever de to på strikt hver sin side av loven, men i lykkelig harmoni med hverandre.
"Black Mass" er virkelig et verk om djevelen. Og Johnny Depp har fått mye skryt for sin "tilbakekomst som karakterskuespiller". Personlig synes jeg filmskaperne har gått skrittet for langt i å få Depp til å se ut som Bulger. Til tider er det nettopp dét det ser ut som - teatersminke. Men Depp spiller Bulger med en så iskald ro at det går kaldt nedover ryggen på deg. Her har Depp dykket godt ned for å finne ondskapen i seg selv.-
Det kan ikke ha vært behagelig. Enkelte av scenene, uten at jeg skal røpe hvilke, er direkte dypt forstyrrende.
Mens Johnny Depp glir rundt som Satan selv, er det imidlertid John Connolly i Joel Edgertons fremragende tolkning vi får se mest til. Edgerton får frem mange fasetter i en mann som så tydelig vil bli likt, og den nesten umerkelige overgangen fra lovlydig til lovbryter.
Benedict Cumberbatch er en mester i nyanser, så også her som amerikansk senator (!), men også bror som sørger for å vite akkurat for lite til at han kan tas.
Når det så begynner å brenne under føttene på en hver, er det ikke James Bulger som får lide mess. Men den som vil vite hva som skjer, kan trygt møte opp til sort messe på en kino nær deg.