FILM: Apollo 11

En utenomjordisk opplevelse

Hvordan var den første månelandingen i 1969 – sånn egentlig? Dokumentarfilmen "Apollo 11" som har premiere på norske kinoer 30. august lar deg være med hele veien til månen takket være nyoppdagede filmklipp.

<b>MÅNEMANN:</b> Å se Apollo 11 er det nærmeste du kommer å gå på månen.
MÅNEMANN: Å se Apollo 11 er det nærmeste du kommer å gå på månen. Foto: NASA
Sist oppdatert

Tenk om man hadde hatt dagens høyoppløste digitalkameraer til å dokumentere verdenshistoriens viktigste øyeblikk. Vel, for 50 år siden under den første månelandingen med Apollo 11 i 1969 hadde man noe som kunne matche kvaliteten, nemlig 65 mm widescreenformat.

Under forberedelsene og på selve rakettoppskytingen ble kameraer med widescreenformat benyttet for å lage en dokumentarfilm som aldri ble noe av. Istedenfor ble de originale filmopptakene lagret i National Archives. Nå er det hentet frem fra glemselen og digitalisert av regissør Todd Douglas Miller.

LES OGSÅ: Utrolige fakta om månelandingen

<b>HISTORISK:</b> Astronautene på vei inn i bilen som skulle frakte dem til oppskytingsrampen. Ferden skulle bli mer enn en reise til månen, et symbol på menneskets utferdstrang.
HISTORISK: Astronautene på vei inn i bilen som skulle frakte dem til oppskytingsrampen. Ferden skulle bli mer enn en reise til månen, et symbol på menneskets utferdstrang. Foto: NASA

Månelandingen minutt for minutt

Resultatet er blitt en slags Månelandingen minutt for minutt. Der vanlige historiske dokumentarfilmer med fortellerstemme skaper et inntrykk av noe som skjedde for lenge siden, får man her en ekte følelse av å oppleve måneferden mens den pågår.

Åpningssekvensen viser den 111 meter høye Saturn V raketten mens den blir fraktet på enorme larveføtter på vei til utskytningsrampen. Den legendariske fortellerstemmen til CBS-ankermann Walter Cronkite forteller hva vi har i vente. Deretter hviler filmen på råmaterialet med 11 000 timer med originale lydspor der gullkornene er satt sammen kronologisk for å sikre innlevelsen i den historiske ferden.

<b>ANSPENT:</b> Førstemann som gikk på månen, Neil Armstrong, rett før rakettoppskytingen. Det alvorlige blikket mer enn antyder at ferden kunne bli farefull.
ANSPENT: Førstemann som gikk på månen, Neil Armstrong, rett før rakettoppskytingen. Det alvorlige blikket mer enn antyder at ferden kunne bli farefull. Foto: NASA

Tidskapsel

Det er ikke bare romfartsnerder som risikerer gåsehud flere steder i filmen.

Undertegnede måtte klype seg i armen allerede bare noen minutter ut i filmen. En million tilskuere hadde funnet veien til oppskytingen fra Cape Kennedy tidlig om morgenen. Skarpheten og detaljene i storformatet gir deg inntrykk av å selv være til stede blant alle menneskene med dress og slips, merkelige hatter og gamle flak av noen biler.

Vi kjenner også på den fortettede stemningen i kontrollrommet der hundrevis av menn i hvite kortermede skjorter med slips, og én kvinne, sitter langs rekken av konsoller. Apollo var det første romfartøyet som fløy med en enkel computer om bord. Bildene symboliserer også den spede starten på den digitale tidsalderen vi lever i.

Filmen handler ikke bare om en romkapsels ferd til månen, men er i seg selv en tidskapsel som tar deg tilbake på en reise tilbake til barndommen eller tiden før du ble født.

<b>FILMPREMIERE:</b> Apollo 11 har premiere på landets kinoer 30. august.
FILMPREMIERE: Apollo 11 har premiere på landets kinoer 30. august. Foto: NASA

Høy puls

Et av opptakene som ikke er blitt vist før er fra forberedelsene noen timer før start der astronautene Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins får hjelp til å iføre seg de omfangsrike romdraktene.

Ettersom det tok en time å få tilpasset draktene, startet prosedyren allerede før soloppgang. Nærbildene av ansiktsuttrykkene sier sitt. Collins og Armstrong er tankefulle der de i lang tid har forberedt seg på noe som er større enn dem selv.

Oppdraget var enkelt oppsummert å dra til månen, gjennomføre en landing og komme tilbake. At det ville bli en suksess var langt fra sikkert. Det virker som om de to er godt klar over at dette kan blir deres siste soloppgang på jorden. Buzz Aldrin er seg selv lik der han viser et selvsikkert lurt smil, vel vitende om at dette skal de klare. Han er den rolige som har hvilepuls også under oppskytingen i motsetning til de to andre.

LES OGSÅ: Hvem fant på de berømte ordene: «That's one small step for man, one giant leap for mankind»

<b>TIDSMASKIN:</b> Oppskytingen fra Cape Kennedy tiltrakk seg over en million tilskuere. Detaljert oppløsning i filmen gir opplevelsen av å være blant dem.
TIDSMASKIN: Oppskytingen fra Cape Kennedy tiltrakk seg over en million tilskuere. Detaljert oppløsning i filmen gir opplevelsen av å være blant dem. Foto: NASA

Undertegnede hadde i hvert fall ikke hvilepuls under oppskytningssekvensen med surroundlyd og det enorme flammehavet til Saturn V raketten som brant 13 tonn drivstoff i sekundet.

Utfallet av måneferden kjenner alle. Allikevel er man spent og håper det går bra når Armstrong oppdager at det forhåndsbestemte landingsområdet er ubrukelig på grunn av kratre og store steiner. Iskaldt flyr han videre og setter månelandingsfartøyet trygt ned med knapt 20 sekunders drivstoffreserve.

<b>HUMOR:</b> Buzz Aldrin spøkte med at han skulle passe på å ikke låse døren da han gikk ned stigen til månelandingsfartøyet.
HUMOR: Buzz Aldrin spøkte med at han skulle passe på å ikke låse døren da han gikk ned stigen til månelandingsfartøyet. Foto: NASA

Milepæl

– Dette har vært mer enn en reise til månen. Ferden er et symbol på menneskets trang til å utforske universet, sier Buzz Aldrin i filosofisk erkjennelse rett før Apollo 11 kapselen returnerte til jorden. Uttalelsen fungerer også som en god oppsummering av filmen.

Denne saken ble første gang publisert 29/08 2019, og sist oppdatert 29/08 2019.

Les også