Fikk hjertestans i Birken - takker sine ukjente redningsmenn

For Jo Esten Trøan (45) ble det bråstopp. Han falt av sykkelen. Hjertemassasje fra ukjente sykkel-helter reddet livet hans.

Publisert

Trøan peker ut av vinduet i 3. etasje på sjukehuset i Elverum.

Han viser oss retningen mot Birken-traseen og mot slekta i Kynnberget litt lenger øst i Elverum, skriver Østlendingen.

Bonden fra Hodalen er full av liv og lar seg ikke merke av at kroppen bærer ledninger i ymse farger.

Heller ikke at hvert steg blir overvåket nå som han er på full fart tilbake til livet.

Rørt av hjelpen
- Det eneste som plager meg er at jeg ikke har fått takket dem som reddet livet mitt. Uten deres livreddende innsats kunne det gått skikkelig galt, sier Trøan og blir rørt når han tenker over konkurrentenes spontanitet med umiddelbar hjertekompresjon på grusveien snaue tre mil før mål:

- De gjorde en god jobb, sier han og tar seg til bringa; et ribben eller to er bristet, humrer han.

Trøan var heldig. Han fikk hjelp umiddelbart og visste ikke hva som skjedde før han kom til hektene i ambulansen:

- Alt gikk ufattelig fort. Akkurat som det blå lysglimtet da du slår av TV-apparatet. Da jeg våknet så jeg sideutgangen på ambulansen og en som viftet at jeg ikke fikk lov til å reise meg. EKG var tatt og nye bilder ble produsert på Lillehammer sjukehus, før ferden med helikopter til Oslo.

- Her sitter blodproppen. Den fikser vi nå, sa legen, som forklarte meg det meste under inngrepet. Jeg bærer knapt nok spor etter hendelsen – ikke annet enn at pulsen min svinger litt for mye i øyeblikket. Legene vil ikke slippe meg her i Elverum og jeg får ikke stemt denne gangen, sier kommunalpolitikeren.

God behandling
Han er mest opptatt av måten han er blitt tatt hånd om:

- Selv har jeg fått en enestående behandling i alle ledd. Helt utrolig bra. Birkebeinerarrangøren har et profesjonelt opplegg, og jeg er glad for at folk flest kan førstehjelp. Konkurrenter rundt meg kunne det og de reddet livet mitt. Jeg har også fått tid til å tenke enda mer på den fine familien jeg har hjemme på Tolga og på vennene våre som har stått på. Avlingene er i hus, litt før tiden. Jeg har mange å takke for livet. Men snart er jeg klar for nye treningsturer. Bare se; jeg holder fortsatt balansen, sier han og demonstrerer ferdighetene på sparksykkel i sykehuskorridoren.

Om ikke mange timer kan Trøan igjen kan skue mot Hummelfjellet fra stua si i Tolga.

Og så er det elgjakta.

SE VIDEO: Takker sine ukjente helter

 

Les flere saker i Østlendingen