Da Cathrine Fossum så hvem som sto på lista, skjønte hun ingenting

Det var ikke naturen, høydene eller de fysiske prøvelsene som skremte Cathrine Fossum mest før avreise til «71 grader nord».

NY FRIHET: Cathrine Fossum har funnet en egen ro i naturen.
Publisert

– Jeg får ro i sjelen når jeg er i naturen, sier Cathrine Fossum (48).

De senere årene har «Åsted Norge»-programlederen kjent stadig sterkere på behovet for å søke ut. I naturen får hun et pusterom hun ikke finner noe annet sted.

– Jeg elsker det enkle livet. Det er det jeg vil ha. Jeg ønsker å tørre å leve det ut, sier hun og smiler.

Se video: Jenny ble plutselig første Farmen-storbonde: – Blytunge valg

For rundt ett år siden bestemte hun seg for å begynne i det små. Hun skulle trosse fryktene og gjennomføre sin første natt alene i naturen.

– Den første teltturen alene var litt skummel, men man kommer over noen kneiker når man klarer det, sier Cathrine.

– Mye er skummelt

For henne handler det om å utfordre seg selv og ikke la frykten få styre.

– Jeg har jo så mange ting jeg synes er skummelt. Derfor er målet mitt å bli mer komfortabel med å bruke naturen uten å være redd. Jeg vil dra på tur uten å være redd for at jeg skal gå meg bort, eller være redd for hoggorm, maur eller lignende, sier hun og rister oppgitt på hodet.

Etter den første natten ble det flere netter ute alene. Flere dager med øvelse i å tørre. Å være alene. Kjenne på stillheten. Stå i det som føles uvant – og oppdage at det går bra.

– Det føles veldig godt når jeg mestrer det, smiler hun.

Fikk «71 grader nord»-sjokk

Til høsten skal seerne få se henne utfordre seg selv i «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis»

Men det var ikke naturen, høydene eller de fysiske prøvelsene som skremte henne mest før avreise.

Det var deltakerlisten.

HØSTENS STORE UTFORDRING: Cathrine er en av 13 deltakere i høstens «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis». Hun gleder seg til utfordringen, som hun håper vil ta henne ett steg nærmere målet om å bli en «Lars Monsen light».

– Da jeg så de andre, lurte jeg på om det var «Mesternes mester» jeg hadde takket ja til, men jeg tar det som et stort kompliment at jeg har fått plass i denne spreke gjengen, sier hun og ler.

Cathrine elsker mennesker og er glad i å være sosial. Samtidig kjenner hun på et stadig sterkere behov for alenetid.

Det kan kanskje bli en utfordring i «71 grader nord», men i hverdagen forsøker hun å lytte til det kroppen forteller henne at hun trenger.

– Jeg er blitt mye mer introvert de siste årene. Jeg trenger alenetid og trives veldig godt i mitt eget selskap, forklarer hun, før hun utdyper: 

– Jeg er også utadvendt, men jeg lader veldig godt opp når jeg er alene. Jeg har heldigvis en jobb der jeg kan ha mye tid for meg selv.

Stolt av barna 

Hjemme skjer det også endringer: Datteren Maria fylte nylig 16 år og er allerede i gang med øvelseskjøring.

– Hun har vært 16 i én uke og var ute og kjørte på E6 i går. Hun er helt rå, sier Cathrine stolt.

ALENE UTE: For ett år siden sov Cathrine alene ute i telt for første gang. At hun turte det, ble en liten seier for henne, som er redd for mye.

Cathrine synes det er både fint og vemodig at barna blir større. Sønnen Magnus er nå 14 år. 

– Jeg har nok en litt pågående kjærlighetssorg i det å skulle slippe dem. Det er deilig å se at vi har oppdratt barn som er så selvstendige, tar gode beslutninger og får til masse. Men jeg kan savne de små tusseladdene mine, som ville være sammen med meg hele tiden. Jeg kjenner på begge deler, men først og fremst er jeg veldig stolt av dem, forteller hun.

– Håper de vil savne meg

Hun utelukker ikke at barna gleder seg litt til at hun skal være borte i forbindelse med innspilling av «71 grader nord».

– Det er irriterende å ha en mamma som er så overbeskyttende som meg, så det blir sikkert deilig for dem å få en pause fra maset mitt. Og det er deilig for meg også. Så det er vinn-vinn, tenker jeg.

NYE TAKTER: Cathrine har kjent på ønsket om å leve enklere, og de siste årene har hun tatt små steg ut av komfortsonen.

Familiens reaksjon på deltakelsen var udramatisk. 

– De heier på meg og gleder seg på mine vegne, forteller hun. 

Likevel håper hun at de kommer til å kjenne litt på at hun er borte.

– Jeg håper jo Anders og barna kommer til å savne meg, avslutter hun med et smil.