Festlig smurf

Smurfene – USA, 2011. Regi: Raja Gosnell. Med: Hank Azaria, Neil Patrick Harris, Jayma Mays, Sofía Vergara. Norske stemmer: Magnus Skjegstad, Frank Kjosås, Kåre Conradi, Christoffer Staib, Andrea B. Hovig, Christian Greger Strøm, Espen Sandvik, Suzanne Paalgard, Ivar Nørve, Jan Martin Johnsen, Siri Nilsen

Aldersgrense: 7 år

De blå vesenene som er smurfeblide og smurfesøte er tilbake. Det kan gi et festlig møte for nye generasjoner barn og et nostalgisk treff med de voksne.

I Smurfeland er alles personlighet basert på navnet – eller motsatt, de er ikke helt sikre. Modigsmurfen er tøff, Sursmurfen er sinna, Jålesmurfen er opptatt av utseendet og så videre. Dette sliter Klønesmurfen med. Han er nemlig lei av å alltid ødelegge for de andre.

Smurfenes store fiende er trollmannen Gargamel. Han trenger Smurfene for å få trolldomskreftene sine og bli verdens mektigste mann. En dag finner han landsbyen og jager dem gjennom en magisk portal. Plutselig befinner både Smurfene og Gargamel seg midt i Central Park, New York.

Heldigvis får Smurfene hjelp av menneskene Patrick og Grace. Men vil de noen gang komme hjem igjen? Og hvordan skal de holde seg unna Gargamel?

«Smurfene» er en familiefilm som følger den klassiske oppskriften. Vi har forretningsmannen som får en stor utfordring på jobben og kona som føler seg tilsidesatt, men som lærer noe nytt om hverandre da de får et uventet problem i fanget. Til tider er filmen både forutsigbar og klisjéfull. Men det gjør egentlig ikke noe.

For selv om det er flere ting å sette fingeren på, er dette en underholdende film som kan nytes av både barn og foreldre. Det er spennende, skummelt, trist og morsomt. Klisjeene vil de fleste klare å se bort fra.

Karakterene er av varierende kvalitet. Patrick og Grace er, som nevnt, rimelig uoriginale. Heldigvis spilles de godt av Neil Patrick Harris og Jayma Mays, noe som gjør dem mer levende enn de kunne vært. Hank Azaria gjør en strålende innsats som Gargamel, som prøver å tilpasse seg den virkelige verden med lite hell. Noen av Smurfene, som Klønesmurfen og Smurfeline, har flere nyanser, mens andre er mer svart-hvite – eller blå-hvite, om du vil.

Anmeldelsen er basert på den norske versjonen av filmen. De norske stemmene fungerer ypperlig og gjør karakterene både morsomme og troverdige.

3D-effektene fungerer bra. Åpningssekvensen, hvor Smurfene flyr på fugler gjennom skogen, er veldig stilig. Også flere andre scener bruker effekten på en god måte. Likevel blir det ikke påtrengende eller overdrevet.

«Smurfene» passer perfekt for en familietur på kino. Både barn og voksne vil kunne ha glede av den og vil være litt mer smurfeglade etterpå.