Feministisk slut-shaming av russen
Debatten om russelåten ruller videre.
Låten til russebussen Fairytopia har skapt enorm debatt.
Sangen, som er laget av TIX & The Pøssy Project, er blitt veldig populær, men har også høstet massiv kritikk for sitt grovt seksualiserte språk.
Forfatter Berit Bertling var en av de som reagerte og skrev et leserinnlegg om sangen.
Hun skriver blant annet at låten er et knefall til pornoindustrien og at sangen vil få konsekvenser for de involverte i lang tid.
Sosialantropolog Mats Fredrik Oehmichen Alnæs er imidlertid ikke enig med Bertling, og har skrevet et tilsvar til forfatteren.
Les hele innlegget her:
Klokka er 06.00, og jeg har tatt meg en dusj, laget kaffe, og i anstendighetens navn kledd på meg også. Jeg er sjokkvåken etter å ha lest Bertlings innlegg om russejentenes knefall for pornokulturen. Ikke fordi jeg er så overrasket over hva russelåtene handler om i dag, men om jeg virkelig har forstått Bertlings budskap riktig. Er det en ironisk undertone, eller en halvsetning som jeg ikke fikk med meg, som ville forklart alt sammen? Hvis ikke dette er tidenes slut-shaming i en norsk avis, så vet ikke jeg.
Slut-shaming er en handling som vil gjøre at en person, og spesielt en kvinne, føler seg skamfull fordi hun viser seksuell oppførsel, eller viser preferanser som avviker fra tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Altså når du viser lyster, som det ikke er sosialt akseptert å vise, for deretter å få kjeft. Slut-shaming har som hensikt å vise hvor grensen for det aksepterte går, og opprettholde en standard for hva som er lov å gjøre og hva som ikke er lov. I dag vil en typisk slut-shaming være at en gutt viser frem et bilde til vennene sine hvor en jente er naken, eller uttrykker seksualitet på en åpenbar måte. Jenta på bildet har trådd over grensen for hva som er sosialt akseptert, og blir latterliggjort i det offentlige rom.
Det er dette Bertling gjør. Hun har sin egen standard for hva hun mener er greit for norske jenter å gjøre og hva som er ugreit. Så Bertling lar dem høre det, på Facebook, og i avisa. Det gjør ikke saken noe bedre at hennes kommentar har et tydelig feministisk fortegn. Resultatet blir det samme, utelukkende negativ tilbakemelding på kvinners oppførsel. Jeg trodde poenget med feminisme var at kvinner skulle kunne gi uttrykk for sin seksualitet uten å bli hengt ut. Men Bertling gjør det åpenbart at det ikke er tilfellet når måten det gjøres på, altså i ei tullete russelåt, så tydelig bryter med hennes egne idealer.
Bertling tar seg heller ikke bryet med å gjengi hva i låta hun ikke liker. Jeg regner med at hun synes det holder å nevne at noen jenter som bestiller en russelåt om sex i seg selv er feil. Og jo da, jeg er sikker på at låta kunne vært bedre, russelåter har en lei tendens til å kunne være det. Russejentene kunne helt sikkert tatt et standpunkt, kledd seg ut som Pussy Riot for så å blitt noe alle feministiske organisasjoner kunne spilt på nach og julebord. Så gjør de ikke det da, shame on you.
Det er her Bertlings tekst tar en vond vending, og sier pass dere. Hun skriver at russejentene må ta seg sammen og rette seg etter hva som er sosialt akseptert, slik at de får den jobben de vil ha. Bertling sier at jentene skal være redde for hvordan de fremstår. Det at Bertling advarer jenter om hva de bør og ikke bør gjøre gjør henne til en dårlig feminist i mine øyne. I en ideell verden bør både menn og kvinner kunne få vise sin seksualitet uten å bli dømt for det. De skal hverken behøve å leve opp til et kristenmoralsk ideal, ei heller et forkvaklet feministisk ideal.
”I dag er det lov å være hore”, som de sier i en lignende låt, inneforstått at i dag har du lov til å ligge med hvem og hvor mange du vil helt frivillig. Det er oppe og avgjort at det ikke er kvinnens feil hvis hun blir voldtatt, selv om hun har på seg kort skjørt eller tar av seg russebuksa på fest. Må vi nå ta samme runden med musikk, og gjøre det klart at det ikke er kvinnens skyld at hun blir voldtatt selv om hun synger med til låter om skitne piker og fittefjell?
Innlegget ble først trykket under fanen«Leserne mener» i Fredrikstad Blad. Gjengitt med tillatelse.