Fem utrolige oppdagelser

Det er ikke gitt at å spise sjokolade formet som hundebæsj kan lede til bekjempelse av sinnssykdom, eller at å skjenke studenter fulle på alkoholfritt øl kan ha betydning for smertelindring, men noen forskere har funnet en sammenheng.

Merkelige forbindelser #1:

Hvordan en dataspillende flue kan føre til at liv reddes i brann.

Ved California Institute of Technology utviklet en professor en elektronisk flysimulator for fluer. Fluer har noen av de raskeste øynene og sterkeste musklene i verden, og nå ønsket han å vite hvordan de flyr. Ved å lime fast fluer til en spesiallaget flysimulator kunne han studere fluas vinger og registrere bevegelsene flua gjorde når den blant annet svingte til høyre og venstre.

Med denne kunnskapen laget et annet forskerteam en robotfluevinge i stor størrelse, og ved å studere den store vingens bevegelser kunne de finne frem til tre viktige faktorer som gjør at flua holder seg i lufta.

Samtidig, basert på kunnskapen om fluas navigering fra flysimulatoren, laget en forsker i Sveits et modellfly som kunne fly av seg selv uten å krasje i vegger.

Denne samlede teknologikunnskapen gjorde det mulig for en forsker ved Harvard University å lage en kunstig flue i fluestørrelse. Nå håper man å kunne lage flere high-tech fluer — G.I. Fly om du vil — som i fremtiden kan sendes inn i katastroferammede områder for blant annet å lete seg frem til brannofre og samtidig verne om farlige gasser et cetera.

Merkelige forbindelser #2:

Hvordan studenter som ikke vil spise bæsjeformet sjokolade kan føre til bedre forskning på sinnslidelser.

En forsker ved Columbia University har så funnet ut at magen har en egen «hjerne» som reagerer uavhengig av den vi har på hodet. Det vil si at «magehjernen» oppdager og kan kvitte seg med uønskede elementer i magesekk og tarmer, og sender signaler om at noe er galt til den vanlige hjernen. Denne kommunikasjonen går begge veier. Derfor hender det at en blir kvalm og må på do når en for eksempel er nervøs eller opprørt.

Disse tre små linkene fikk en psykolog ved Universitetet i Pittsburgh til å skanne hodene til mennesker med tvangstanker. Hun analyserte hvilke deler av hjernen som reagerer når de blir utsatt for bilder som setter i gang nettopp disse tvangstankene. Det viste seg ikke å være fryktfølelsen som tidligere antatt, men følelsen av - jepp - avsky.

Mye tyder med andre ord på at nøkkelen til å behandle sinnslidelser som fobier, spiseforstyrrelser og tvangstanker kan ligge i større forskning på avskyfølelsen.

Merkelige forbindelser #3:

Hva har en mann med gorilladrakt å si for utviklingen av fremtidens autopiloter i fly?

I Illinois går en mann i gorilladrakt ned gaten. Han filmes, og når studentene ved universitetet blir bedt om å telle antall biler som passerer på samme filmklipp går de glipp av ett viktig element: Gorillaen. Forskerne finner ut at når hjernen blir bedt om å utføre en vanskelig oppgave, blir den utsatt for noe de kaller «uønsket blindhet». Hjernen eliminerer med andre ord ting den ikke trenger for enklere å gjøre oppgaven den er blitt bedt om å gjøre.

På universitetet i Utah har en psykolog designet en bilsimulator som registrerer hvor øynene til sjåføren ser ved å bruke en såkalt «eyetracker». Ved å registrere sjåførens øyne under en times kjøretur der sjåføren snakket i telefonen med handsfree, oppdaget de at hjernen glemte over halvparten av alt øynene så på.

En forsker ved University College i London lurte på hvorfor hjernen eliminerer info når forskjellig informasjon konkurrerer om hjernens oppmerksomhet. Under et forsøk der en person ble vist to ulike bilder — et med ord og et uten — oppdaget de at hjernen eliminerer det visuelle dersom den må konsentrere seg om ord. Samtidig oppdaget de at hjernen ikke klarer å la være å konsentrere seg om unødvendig informasjon selv om vedkommende prøver å la være. Konklusjonen ble at den optimale bruken av hjernen er avhengig av rett mengde inntrykk. For mye info til hjernen gjør at «uønsket blindhet» oppstår. For lite informasjon kan gjøre deg ukonsentrert.

Ved universitetet i Iowa har de samlet forskningsresultatene fra de tre første forsøkene og laget en «hjelm» som måler hjerneaktiviteten til flygere. Ved å la piloten gjøre stadig vanskeligere oppgaver i luften — oppgaver som krever at vedkommende må konsentrere seg om flere ting samtidig — finner de ut når det rett og slett blir for mye informasjon på en gang og hjernen blir «uønsket blind».

Resultatet, mine damer og herrer, er at det nå forskes på en måte å lage en autopilot i fly som kan kobles inn dersom det blir for mye for piloten.

Merkelige forbindelser #4:

Alkoholfrifulle studenter og smertelindring.

I en bar bygget i kjelleren på universitetet i Washington skjenker en professor studentene sine med pils. Studentene blir naturlig nok fulle etter hvert, men sannheten er at de har drukket alkoholfritt øl uten å vite det. Rusen er ren placebo.

En forsker ved Columbia University «brenner» studenten sin på armen ved å sende elektriske støt via en metallplate. Han overvåker hvordan hjernen hennes reagerer på smerten. Så gir han studenten en fake bedøvelseskrem som han sier skal lindre smerten, men som ikke er annet enn en fuktighetskrem. Studenten kjenner mirakuløst nok mindre smerte. Reduksjonen er ren placebo.

Ved universitetet i Chester, England, mener forskerne at kroppen kan bygge muskler ved at hodet innbiller seg at kroppen trener. Dersom hodet later som om kroppen tar armhevninger, vil hjernen sende signaler til musklene i armene, noe som gjør at musklene trekker seg sammen og faktisk bygges opp. En studentgruppe ble delt i to. I løpet av seks uker trente den ene halvparten fysisk to ganger i uka. Den andre halvparten trente en gang i uka, mens de den andre gangen satt i treningsutstyr i treningsapparatet, og bare trente psykisk ved å se på «point of view-videoer» av folk som trente. Resultatet var forbløffende. De som fysisk trente, økte muskelmassen med 26 prosent. De som latet som om de trente, økte den med 28 prosent.

En forsker ved Universitetet har tatt disse resultatene videre, og ønsker å trene opp folk med kroniske smerter til å kontrollere placeboeffekten. Ved å la en pasient prøve å slukke en digitalflamme med hjernen, ble smertebevisstheten i hjernen mindre. Forskningen kan føre til at smerte i fremtiden kanskje til en viss grad kan lindres — og sykdom bekjempes — i hodet.

Merkelige forbindelser #5:

Hvordan lyden av spy er med på å opprettholde lov og orden.

En forsker i Sullford ønsket å finne ut av hva slags lyder mennesker opplevde som de verste. Via en global undersøkelse fant han ut at de verste lydene er de som folk enten assosierer med noe ille (les: tannlegebor) eller avskyelig (les: oppkast). Noen lyder havnet derimot ikke i noen av de nevnte kategoriene, og det var de du får av dårlig felegnukking, isopor på ruta og negler på tavla. Forskningen førte frem til et bevis på at hjernen rett og slett blir forvirret av høyfrekvente lyder.

Det viser seg at barn og unge hører mer høyfrekvente lyder enn gamle. En sikkerhetsvakt i Wales utviklet derfor et apparat som sender ut høyfrekvente lyder, som han plasserte foran inngangen til en butikk for å jage vekk den bråkete ungdomsgjengen som pleide å henge utenfor.

Dr. Joe Pompei har klart å konvertere ultralydbølger til vanlige lydbølger, og med det utviklet en retningsstyrt høyttaler som kan sende hviskelyder i en spesifikk retning. Ved å bruke samme teknologi har en entreprenør laget en ekstremt kraftig, dog liten retningsstyrt høyttaler som kan sende perfekt lyd flere hundre meter frem.

Disse teknologiske fremskrittene bindes sammen av det amerikanske forsvaret, som bruker høyfrekvent lyd i kraftige retningsstyrte høyttalere for å få kontroll over opprørere og «fiender».