Fay Wildhagen: - Slipp taket og gi litt f..

(SIDE2): Rådet med å gi litt slipp har platedebutanten prøvd ut selv. For veien fra pikerommet – der hun skrev låter og sang i all hemmelighet – og til sommerens store scener på festivaler som blant annet Slottsfjell, Øya og Roskilde, var ikke like lett.

– Der sitter du på rommet og skriver sykt ærlige tekster, og så skal du ut og levere hjertet ditt på et sølvfat der hvem som helst kan ta det, sier hun til NTB.

– Jeg lovet henne å lage plate, lenge før det ble alvor. Det er rart å sitte her nå, sier Fay Wildhagen.

Gitar som seksåring

Antakelig rådet det liten tvil om at den unge Fay ville gjøre noe med musikk. På platecoveret takker hun familien for tålmodigheten, også med hennes «snodige julegaveønsker om capoer, strenger og kabler». Hun sier at hun «aldri har hatt noen plan B». Den første gitaren fikk hun som seksåring, og begynte å spille mer på den – «få dilla», som hun sier – som tiåring.

– Jeg begynte å spille fram sanger. De kom selv. Jeg fylte opp bøker. Men jeg la bort alt når noen kom hjem. Da jeg var 14-15 år hadde jeg en tjukk bok med låter, og jeg husker jeg tenkte at «dette er noe jeg gjør». Men jeg tenkte også at det ikke var bra nok, at jeg ikke var god nok til å spille det jeg ville, sier hun ærlig.

– Jeg holdt musikken min hemmelig. Så begynte jeg å vise én og én sang til venninnene mine. Så tok jeg med gitaren. Jeg fikk gode tilbakemeldinger. Noen gråt! Det gjorde inntrykk på meg også. Men jeg ville ikke spille på juleavslutningen da jeg gikk på musikklinjen. Helt til jeg sa til meg selv «Fay, ta utfordringen». Da snudde det, forteller hun:

– Da visste alle om det. Jeg har vært instruktør på jentebandcampene til Loud!, og mitt fremste tips til jentene er å gi litt slipp – og se hva som skjer.

Hun ble et av de unge håpene, der snøballen rullet passe langsomt i gang og hun fikk platekontrakt og spilte seg opp. På Øya var hun å se allerede i fjor, på den lille scenen. «En naturlig vekst», sier hun selv.

I fjor kjører Øya henne på Amfiscenen som «et stort pophåp for 2015», og festivalens bookingsjef Clas Olsen har uttalt at hun har «en helt unik fremføringsevne og en spesiell innlevelse som liveartist».

- Hatet at folk så på meg

– Før hatet jeg å spille konserter, at folk så på meg. Jeg trodde jeg måtte underholde, tullet alvoret i låtene mine bort gjennom det jeg sa, så det ble mer standup enn konsert. Men så innså jeg at ikke alle lytter så mye til tekstene, og at det ikke var noe stress. Nå liker jeg det veldig godt.

– Vi har så forskjellig bakgrunn, at vi pusher hverandre ut av våre komfortsoner. Det er viktig for meg at enhver tone underbygger det jeg vil si, så jeg har alltid siste ordet. Men jeg prøver å si det subtilt.

En ting hun sier klart og tydelig, er at hun har jobbet hardt for å nå dit hun er.

– Dette er ikke bare «talent», eller at jeg har vært «heldig». Få skjønner hvor hardt det er. Jeg tar et steg om gangen. Jeg har ikke så store forhåpninger, siden jeg ikke legger så mye vekt på «håp», mer på arbeid. Jeg er en arbeidshest heller enn en drømmer, sier Fay Wildhagen:

– Hver kveld tenker jeg før jeg går på scenen: «I kveld vil jeg være den beste de har sett», den beste jeg kan.