Fattig på kjærlighet

(SIDE2:)Gutten med sykkelen
Belgia 2011
Regi: Jean-Pierre og Luc Dardenne
Med: Cécile de France, Thomas Doret, Jérémie Renier, Fabrizio Rongione, Egon Di Mateo, Olivier Gourmet
Aldersgrense: 11 år

Med to Gullpalmer på peishylla må de belgiske Dardenne-brødrene kunne kalles Cannes-yndlinger. Deres nyeste film, «Gutten med sykkelen», nådde riktignok ikke helt til topps på årets festival, men gjorde at de kunne utvide samlingen med juryens høythengende Grand Prix.

Denne gang virker det som regissørduoen har villet vise sin takknemlighet til den italienske neorealistiske filmbølgen, med en film som åpenbart er inspirert av De Sicas klassiske «Sykkeltyvene» fra 1948.

Gutten i tittelen er 12 år gamle Cyril, et «problembarn» som nekter å innfinne seg med at faren har overlatt ham til en barnevernsinstitusjon uten sykkelen sin. Filmens handling følger i stor grad Cyrils leting etter denne sykkelen, som styrer den i utgangspunktet ikke spesielt veltilpassede gutten mot en god del dårlig innflytelse.

Tidlig i filmen møter han imidlertid også den omsorgsfulle Samantha, som ønsker å ta ham til seg og gi ham både omsorg og kjærlighet. Noe Cyril har store problemer med å akseptere. Kanskje ikke så rart, da slike elementer i all hovedsak har vært fraværende i livet hans så langt. Og med tanke på at barn generelt sett ikke er spesielt ønsket av karakterene i Jean-Pierre og Luc Dardennes filmer. «Barnet», av flere ansett som deres mesterverk, handler jo nettopp om unge mennesker som gjør hva de kan på å bli kvitt et nyfødt barn med profitt.

Men tilbake til deres premiereklare film. Nok en gang er det altså de vanskeligstilte og underprivilegerte i Mellom-Europa som skildres med brødrenes sedvanlige realistiske filmspråk, stykket opp av ett og annet (klassisk, naturligvis) musikalsk interludium. Undertegnede er i utgangspunktet tilhenger av europeisk sosialrealisme, men synes Dardenne-brødrene ofte ser sine karakterer med et nedadskuende blikk, gjemt bak noen påtatt sosialt engasjerte briller. En holdning som også preger «Gutten med sykkelen», selv om den er lettere i tonen og mer håpefull i innholdet enn deres øvrige katalog.

Filmens fremste styrke er den unge gutten Thomas Doret, som virkelig leverer en kraftprestasjon som den plagede gutten med sykkelen. Den kjente, franske skuespilleren Cécile de France (som også dukket opp i Clint Eastwoods «Hereafter») er også god som Samantha – i dobbelt forstand, da denne karakteren utviser en sjelden godhet det gjør godt å se i en film av disse regissørene.

Men karaktergalleriet for øvrig utviser en selvisk ondskap som ifølge Dardenne-brødrene synes å være nærmest medfødt hos fattigfolket. Greit nok om det er filmskapernes generelle menneskesyn, men det føles mer som de fordømmer en spesifikk klasse. Det er ikke like greit.