Fascinerende Coco
Endelig en film som tar tak i den fascinerende historien om Coco Chanel
Coco før Chanel - Frankrike/England 2009. Regi: Anne Fontaine. Med Audrey Tatou, Alessandro Nivola
Aldersgrense 11 år
To svært ulike filmer har dukket opp om Coco Chanel i år. Den første omhandlet Chanels angivelige forhold til komponisten Igor Stravinsky, lenge etter hun var blitt en stor størrelse. «Coco før Chanel» handler om tiden før Coco ble motekvinnen Coco.
Det finnes flere ulike beretninger om Coco eller Gabrielle Chanels barndom og ungdomstid, rett og slett fordi hun endret sin egen historie flere ganger og en skrivefeil i etternavnet skal ha gjort forhistorien hennes vanskelig å spore for biografer. Men rett er det at Gabrielle, etter hvert omdøpt til Coco på grunn av en sang hun underholdt på buler med, var en spesiell kvinne.
Gabrielle Chanel vokste opp i et kloster der hun lærte søm etter at moren døde og faren ikke kunne ta vare på henne. Hun ble i voksen alder teatersanger, men ingen stor suksess. Derimot møtte hun aristokraten Étienne Balsan. Han tok henne som sin elskerinne. Med ham fulgte penger og status, men ikke en plass i det gode selskap.
Den fremmede fuglen ble etter hvert mest interessert i elskerens klesskap enn selskap. Hun kledte seg i hans klær, lærte seg å ri som en mann og var ikke redd for å si hva hun mente om den tidens kvinner som kledte seg som «påfugler».
Tross forbindelsen med Étienne, hadde Coco aldri noe behov for å tilfredstille noens krav til henne. Det var usedvanlig for en av hennes stand og hennes posisjon, og ikke minst oppsiktsvekkende i en tid der kvinners rolle først og fremst var å behage mannen. Coco var like kald mot andre som hun hadde opplevd kulden selv.
Det er på en måte et problem i både Anne Fontaines film og i Jan Kounens film om Coco og Igor at uansett hvordan man vrir og vender på det, føler man som publikum at man aldri helt får taket på hvem Coco Chanel var rett og slett fordi hun ikke var interessert i å dele dette med folk som ønsket å berette hennes historie.
Anne Fontaine har konsentrert seg først og fremst om Cocos psyke. Sammen med hovedrolle Audrey Tatou tegner hun et portrett av en kvinne som tross av at hun hadde mye å tape aldri gikk på akkord med seg selv, men heller våget der andre feiget ut. Det er ikke et lykkelig bilde av Coco Chanel vi får, men et bilde på at den knallharde forretningskvinnen hun var faktisk kom fra et sted.
Filmen forklarer Coco, men forsvarer henne ikke. Det var ingen tvil om at det var sterke menn som sto bak henne, men de eide henne aldri. Og at de aksepterte det, gjorde også at Coco Chanel kunne bli den suksessen hun ble.
SE VIDEO AV COCO FØR CHANEL