Får man ølmage av for mye øl?

Som våre trofaste lesere har fått med seg, redaksjonen i Side3 er i overkant opptatt av hvordan verden er skrudd sammen. Vi er opptatt av at verden er skrudd også, men det er en annen sak.

Med hjelp fra den kunnskapstørste gjengen i Illustrert Vitenskap har vi her satt sammen en liste på ti spørsmål det er grunn til å tro at du vil vite svaret på. Det er nemlig de mest leste svarene stilt under den populære seksjonen «Spør oss» på www.illvit.no.

Vi starter med en myte for menn både han og hun kan være glade for:

Får man ølmage av for mange halvlitere?

Selv om det heter ølmage, er det ikke mulig å dokumentere vitenskapelig at ølets kalorier har en større tendens enn andre kalorier til å avleire seg som magefett.

I en stor tysk undersøkelse fra 2009 fulgte forskerne 20.000 menn og kvinner gjennom åtte år og sammenholdt ølinntaket med personenes vekt og livvidde. Konklusjonen ble at selv om menn som drakk mye øl, ofte også hadde stor mage, skyldtes det rett og slett at de ble vomdigre av å innta flere kalorier enn de forbrente.

Hos menn har overvekt i realiteten en genetisk betinget tendens til å sette seg på magen, mens kvinnenes kjønnshormoner får størstedelen av det overflødige fettet til å sette seg på hoftene, på baken og på lårene.

LES OGSÅ: Bli kvitt «ølmagen»

Hvordan virker menneskets raseri?

Sinne er en følelse som i likhet med andre følelser oppstår i en del av hjernen som heter det limbiske system. Det består både av evolusjonært eldre og dypereliggende deler av hjernen og av områder av hjernebarken som er den ytterste og evolusjonært sett nyeste delen av pattedyrhjernen.

Hjernebarken har med bevissthet og impulskontroll å gjøre. Den er langt mer utviklet hos mennesker enn hos andre pattedyr, og den er helt fraværende hos dyrearter på lavere utviklingstrinn.

Hjerneskanninger har vist de delene av hjernen som er aktive når sinne fremkalles. Det skjer i en del av hjernebarken som har med tolkning av følelsesinntrykk å gjøre, blant annet ved sammenligning med hukommelsen samt ulike deler av pannelappen som vedrører beslutningsprosesser, impulshemming og definisjonen av om en gitt atferd kan sies å være sosialt akseptabel eller ikke.

Flere gode saker fra Illustrert Vitenskap:

Finnes det noe sånt som giftige fugler?

Giftighet er ikke det man først tenker på ved fugler, og det finnes da heller ingen fugler som lammer eller dreper sine byttedyr med gift. Ikke desto mindre har forskerne i løpet av de siste 20 årene kommet over flere fugle-arter som har giftstoffer i kroppen. De giftigste fuglene er til nå lokalisert på Ny-Guinea.

De første fuglene forskerne fant giftstoffer i, hører alle til i slekten Pitohui. Det ble avdekket at giften særlig lå skjult i fjærene på fuglenes buk og bryst, og på bena. Senere er det påvist flere arter som er i slekt med Pitohui-fuglene, og slektsfrendene inneholder også giftstoffer.

Giftstoffene består av ulike typer batrachotoksiner. Forskerne tror ikke at fuglene selv lager giften, men at de får den i seg i maten. Det er også usikkert hva fuglene bruker giften til. Et forslag går ut på at den fjerner parasitter og beskytter mot infeksjoner i hodet og fjærene. Et annet forslag går ut på at den verner fuglene mot rovdyr.

Var Sankt Nikolaus en historisk person?

Julenissetradisjonen er basert på helgenen Nikolaus. Har han virkelig eksistert?

Sankt Nikolaus var biskop i Myra i Det bysantinske riket som lå i våre dagers Tyrkia. Den eksakte fødselsdatoen er ukjent, men dødsdagen feires 6. desember. Biskop Nikolaus døde i 343 e.Kr. og ble senere skytshelgen for barn, kjøpmenn og sjøfolk.

Sankt Nikolaus tilbes i våre dager særlig i ortodokse og katolske land, blant annet Hellas, Italia og i Sentral-Europa. I Nederland, der folk stort sett er protestanter, betyr Nikolaus’ dødsdag en feiring nesten på linje med julaften, kanskje på grunn av landets sterke sjøfartstradisjoner.

På nederlandsk kalles han Sint-Nicolaas eller Sinter-klaas, et navn som blant nederlendere i USA ble til Santa Claus – våre dagers julenisse.

I 1087 ble Nikolaus’ levninger røvet fra Myra av italienske handelsmenn som førte dem til Bari i Sør-Italia. Der gravla de levningene og bygde en kirke over graven. I 2005 viste undersøkelser av Nikolaus’ benrester at julenissen bare hadde vært en meter og femti høy og hadde brukket nese.

Les også:

Er noen vulkaner farligere enn andre?

Før en vulkan anses farlig, må det bo noen i nærheten som lavaen kan treffe. Mt. Erebus i Antarktis, som har hatt konstant utbrudd siden 1972, er derfor helt ufarlig. Men i tillegg kan en vulkan være farlig hvis den brisker seg med svært store og eksplosive utbrudd.

Årlig forekommer det cirka 50 utbrudd i landbaserte vulkaner. De aller fleste er av den basaltiske typen som sjelden skaper store problemer. For basaltisk magma renner jevnt og stabilt og sjelden raskere enn at man kan klare å løpe fra den. Topphastigheten på magmaen på Mauna Loa, Hawaii, er for eksempel målt til bare 16 km/t. Andre utbrudd kan skje i vulkaner med rhyolittisk eller

andesittisk magma. Disse magmatypene har et høyere silisiuminnhold enn den basaltiske magmaen, og det gir en seig og tyktflytende magma. Den kan sette seg som en propp i krateråpningen, og forsvinner først når trykket er blitt så høyt at vulkanen eksploderer.

Artikkelen fortsetter! Les om monsterbølger, astronautenes rekord og de syv underverker på neste side >

Hva bruker vi lillehjernen til?

Alle pattedyr, fugler, fisker, krypdyr og amfibier har en lillehjerne som har som hovedoppgave å kontrollere og koordinere bevegelser.

Når man vil gjøre en bevegelse, er det aller først storhjernen som tar initiativ til muskelbevegelsen. Men før disse nervesignalene blir formidlet til musklene, blir de tatt under bearbeiding av lillehjernen. Den jevner ut og koordinerer bevegelsene slik at musklene i for eksempel armen, hånden og fingrene arbeider perfekt samstemt når vi rekker armen frem etter en gjenstand. Lillehjernen mottar også informasjon fra sansene og bearbeider dem, slik at bevegelsene kan justeres hvis gjenstanden for eks­empel flytter på seg.

Med alvorlige skader i lillehjernen kan man likevel bevege seg, men det skjer ofte både ukoordinert og langsomt. Et annet typisk symptom etter en skade går ut på at musklene er ute av stand til å regulere sin hastighet og styrke. Det kan blant annet føre til at et velment kjærtegn blir til et slag.

Les mer om lillehjernen på illvit.no

Hvor oppstår monsterbølgene?

Monsterbølger, ekstrembølger, freak waves eller rogue waves er de mest brukte navnene på bølger som er over dobbelt så høye som andre bølger i området rundt dem. Benytter man denne definisjonen, har flere uavhengige prosjekter vist at monsterbølger kan forekomme nesten overalt i verden.

En kontroll av målinger fra mange ulike farvann viser klart at monsterbølger forekommer ganske hyppig, og ikke bare ved høy sjø. Selv under roligere forhold oppstår det uventede bølger som ikke følger de tradisjonelle teoriene.

Satellittmålinger av høyden på havflaten verden over har mange steder vist monsterbølger på opptil 30 meters høyde. Det finnes ikke noe entydig svar på hvor bølgene oppstår, men det er en klar overvekt av ekstreme bølger i forbindelse med kraftige havstrømmer.

Flere teorier forsøker å beskrive havstrømmene på den måten at de har en akkumulerende effekt på energien i hver enkelt bølge. Slik samles energien kortvarig og blir til ekstreme enkeltbølger – men et slikt scenario mangler mye på å være en brukbar og anerkjent teori.

Samtidig har man målt et økt antall ekstrembølger like ved lavtrykk og værfronter. Sykloner som skaper kraftige vinder innen et konsentrert område, eksempelvis foran en frontsone, har evnen til å skape lokale havstrømmer som kan resultere i flere kraftigere bølger.

Monsterbølger er fortsatt en gåte for vitenskapen; meteorologene mener likevel at de kan utarbeide prognoser for monsterbølger i løpet av en ti års tid.

Stemmer det at kameleoner kamuflerer seg?

Den første som skrev om kameleonenes utrolige evne til å skifte farge, var den gres­ke filosofen og naturhistorikeren Aristoteles. Han var også den første som feilaktig antok at kameleonen skifter farge for å gå i ett med omgivelsene. Senere har både utallige forskere og vanlige legfolk gått i fellen og trodd det samme.

Kameleonen kan riktignok endre farge slik at den ikke skiller seg ut fra omgivelsene, men kamuflasjevirkningen er vanligvis bare en biting. Ikke rent sjelden gjør kameleonen tvert imot alt den kan for å være så iøynefallende som mulig.

Kameleoner kommuniserer med farger

Årsaken til det er at kameleonen først og fremst bruker fargene i kommunikasjon med andre individer. Dyrenes normale basisfarger er grønn- eller brunaktig alt etter art og levested, men hvis de blir sinte eller overrasket, anlegger de raskt svarte flekker eller skifter til helt svart kroppsfarge.

Men kameleonen kan også anta annerledes og atskillige mer fargesprakende oransje, røde og gule nyanser. De brukes særlig i forbindelse med kurtise og forplantning. Eksempelvis blir hanner som vil gjøre inntrykk på hunner ekstremt mangefarget.

Byttet av farger er særlig tydelig på de store artene som den 75 cm lange panterkameleonen. Mindre kameleoner står i større fare for å bli spist av rovdyr, og derfor bruker disse artene i større grad evnen til å skifte farge for å gjemme seg bort.

Kameleonen kan også bruke fargeskift for å regulere kroppstemperaturen. Når det er kaldt om morgenen, er de mørke, slik at de raskere suger opp solstrålene, mens de blir lysere utover dagen når det blir varmt.

Eksisterte oldtidens syv underverker?

De syv underverker blir stadig omtalt, men er det noe igjen av dem?

Det eneste av antikkens syv underverker man ikke er 100 prosent sikker på har eksistert, er Babylons hengende hager. De øvrige seks fantes altså en gang. Imidlertid er det bare pyramidene i Giza som ennå står i dag, etter de resterende fem står bare fundamentene igjen.

Listen over syv underverker ble først nevnt i et dikt fra 100-tallet av den greske dikteren Antipater fra Sidon. Der ble de berømmet på grunn av sin størrelse, skjønnhet og tekniske fullkommenhet. Oversikten av i dag ble først etablert under renes­sansen. At det ble akkurat syv underverker, skyldes at tallet syv allerede i gammel tid hadde en magisk betydning.

Det eneste underverket man ikke har funnet arkeo-logiske beviser på, er de hengende hagene i Babylon. Men ifølge historiske skrifter ble hagene anlagt av kong Nebukadnesar 2. og lå som terrasser tilknyttet hans palass, der de ble overrislet av vann fra elven Eufrat.

Hvor langt har mennesket vært unna Jorden?

De tre astronautene om bord i Apollo 13 befant seg 15. april 1970 hele 401 056 kilometer unna Jorden. De lå cirka 250 kilometer over måneoverflaten på den siden som vender bort fra Jorden. Dermed satte James A. Lovell, Fred W. Haise og John L. Swigert en rekord som senere ikke er blitt slått.

Det var egentlig ikke meningen at de tre amerikanske astronautene skulle tatt turen rundt Månen. De skulle i stedet ha landet der. Men fordi en av romskipets oksygentanker eksploderte underveis, måtte de korrigere kursen for å klare å komme tilbake til Jorden. Det var denne manøvren som førte dem ut på en tur rundt Månen og dermed lenger unna Jorden enn noe menneske hadde vært før – eller har vært siden.

Den menneskeskapte gjenstanden som befinner seg lengst unna Jorden, er romsonden Voyager 1. Den har vært underveis siden 5. september 1977, og er etter 33 år cirka 17 milliarder kilometer borte.

Disse spørsmålene er hentet fra Illustrert Vitenskap. Les også disse sakene: