Falsk munk erobret Monaco

(SIDE2): Historien til Monacos fyrstefamilie er mildt sagt brokete, og dagens fyrst Albert II har ikke mye blått blod i årene. Her er kortversjonen av historien til familien og landet som om knapt fire uker feirer fyrstebryllup.

Forholdet mellom Grimaldi-familien og landet vi i dag kjenner som Monaco startet for drøyt 700 år siden, da Francesco Grimaldi natt til 8. januar 1297 inntok borgen på toppen av Monaco-klippen forkledd som en fransiskansk munk.

Kjempet seg tilbake
Grimaldi kom fra Genova, og hadde med seg fetteren Rainier og ytterligere noen menn på raidet. I fire år klarte de å beholde kontrollen over borgen, men i 1301 ble de kastet ut. Grimaldiene kom imidlertid tilbake i 1331, da Rainiers sønn Charles ble herre over Monaco.

Siden ble grimaldiene flere ganger jaget bort fra klippen, men de kom alltid tilbake, og siden 1436 har de stort sett hersket uavbrutt over Monaco, og i lange perioder også over store nærliggende områder. Historien er imidlertid ikke uten dramatikk - i 1505 ble Lucien hersker av Monaco, etter å ha myrdet sin forgjenger og bror, Jean II.

Alliert med Solkongen
I Luciens tid ble området han hersket over utvidet til å omfatte nabobyen Menton, men regjeringstiden hans sluttet brått da han i 1523 selv ble drept av sin nevø, Bartholomew Doria of Dolceaqua. Nevøen ble kastet på dør etter drapet, og Lucien ble etterfulgt av sønnen Honoré – som var bare ni måneder gammel da faren ble myrdet.

Drøyt åtti år seinere skjedde enda et drap, da Hercule ble myrdet, og hans seks år gamle sønn ble hersker. Honoré II ble den første som kunne kalle seg fyrste av Monaco, etter at han brøt alliansen med Spania og sikret landet anerkjennelse hos den franske kongen i stedet.

Den første fyrstinnen
I tur og orden sverget de neste fyrstene lojalitet til den franske kongemakten, og noen ganger blandet kongen seg også inn i ekteskapsdiskusjonen – som da Solkongen Ludvig XIV i 1688 sørget for at fyrst Antonio giftet seg med datteren til greven av Armagnac.

Antonio ble etterfulgt av datteren Louise Hippolyte – som så langt er den eneste regjerende fyrstinnen i Monacos lange historie. Ludvig XIV blandet seg for øvrig inn også da hun skulle gifte seg.

Havnet under Sardinia
Louise Hippolyte ble etterfulgt av sønnen, som under navnet Honoré III regjerte Monaco i hele seksti år – mesteparten av tiden fra Paris med hjelp av en slektning som lokal regent – helt til 1793, da den franske revolusjonen rullet inn også over Monaco.

Deretter holdt Napoleon grep om fyrstedømmet til 1814, men året etter bestemte Wienerkongressen at fyrsten av Monaco måtte få eiendommene sine tilbake. Det ble samtidig bestemt at landet skulle være et protektorat under kongen av Sardinia – noe det var fram til 1860, året før Monaco ble internasjonalt anerkjent som suveren stat. Mer om det siden.