Fæle skrik og brutale drap

30 Days Of Night - USA, 2007. Regi: David Slade. Med: Josh Hartnett, Melissa George, Danny Huston, Ben Foster.

Aldersgrense: 18 år.

Den isolerte byen Barrow i Alaska rammes av mørketid en måned i året. I de 30 mørke dagene reiser de fleste bort, men omtrent 150 personer blir igjen i den kalde byen.

Det skal imidlertid vise seg at de ikke er alene. Kort tid etter at solen har gått ned for siste gang, begynner det å skje mystiske ting. Hunder blir myrdet, strømmen forsvinner og en fremmed truer servitøren på kafeen. Og snart blir innbyggerne drept på bestialsk vis.

Sheriffen Eben skjønner etter hvert at de ikke har å gjøre med vanlige inntrengere. Byen er invadert av vampyrer.

Det skumleste med «30 Days of Night», er de grusomme skrikene til vampyrene. De trenger seg inn i deg som nåler og får deg til å nærmest vri deg i stolen.

Men skrikene er ikke det eneste som er skummelt. Etter at vampyrene har drept de fleste i byen, er det bare en liten gruppe overlevende igjen. Disse må klare seg på egenhånd frem til solen kommer tilbake igjen.

I front for gruppen står Eben, spilt av Josh Hartnett. Han er troverdig som sheriff, selv om karakteren er full av klisjeer. Vi har sett rolletypen før og det kommer ingen overraskelser.

Skjønt, overraskelser er det i det hele tatt få av. Man skjønner tidlig hvem i gruppen som vil bli drept av vampyrene. Og det er ikke vanskelig å forstå at de ikke er smarte nok til å bli værende på det gode gjemmestedet frem til sollyset kommer. Har du sett et par skrekkfilmer før, ser du hva som kommer.

Men klisjeer eller ei, underveis er det skikkelig spennende. Det er vanskelig å sitte rolig i kinosetet når menneskene prøver å løpe unna vampyrene. Og man får frysninger på ryggen hver gang de bleke vampyrene prater det skremmende og uforståelige språket sitt.

Regissør David Slade har gjort et godt grep ved at han ikke lar oss bli ordentlig kjent med vampyrene. Akkurat som menneskene i Barrow, vet vi ikke hvem de er, hvor de har vært før eller hva de vil gjøre videre. Ved at vampyrene forblir mystiske vesener, vet vi heller ikke hva vi egentlig skal være redde for.

Dette er en film som egner seg for alle som liker grøssere. Klisjeene kan du heller irritere deg over etter at filmen er slutt.