Få opp farten! Få orgasme … NÅ!

Love, Frankrike, 2015

Regi: Gaspar Noé

Med: Karl Glusman, Aomi Muyock, Klara Kristin, Juan Saavedra, Aron Pages, Vincent Maraval, Jean Couteau, Benoit Debie, Isabelle Nicou, Ugo Fox, Aaron Pages, Déborah Révy, Xamira Zuloaga, Stella Rocha, Omaima S.

Aldersgrense: 18 år.

«Love» er en mye omtalt film, og ikke uten grunn. Det er ikke ofte en kinofilm viser eksplisitte sexscener, og enda sjeldnere kameraet går så tett på og scenene varer så lenge som i «Love».

I tillegg er filmen i 3D, som får oss enda tettere på karakterene.

Filmens handling er enkel: Murphy våkner ved siden av sin samboer og lille sønn 1. nyttårsdag. Han blir oppringt av moren til ekskjæresten Electra, som forteller at Electra har forsvunnet. I løpet av den regntunge dagen, tenker Murphy tilbake på fortiden.

Historien er verken original eller spesielt interessant. Det eneste som skiller den fra en rekke andre filmer, er at Murphy og Electra eksperimenterer seksuelt - og at vi får være med.

Store deler av filmen består av sexscener. Dette er selvsagt et oppsiktsvekkende grep, men Noé gjør ikke sexscenene vulgære eller overdrevne. Tvert imot skildrer han i stor grad et helt vanlig sexliv - med noen krydrede innslag, som en ekstra jente, en transperson og en sexklubb.

Problemet med sexscenene er ikke at man ser erigerte peniser, oralsex og andre intime situasjoner, selv om du kanskje ikke vil se filmen sammen med foreldrene dine. Problemet er at de varer så lenge. Man blir nesten utmattet av lengden på scenene, og man tar seg i å tenke: «Få opp farten! Få orgasme … NÅ!»

Likevel er filmen avhengig av sine sexscener for å holde intensiteten oppe. Resten av historien er nemlig ganske uinteressant. Murphy er en relativt kjedelig figur som ikke klarer å nå ut gjennom lerretet.

Kjemien mellom ham og Electra er ikke-eksisterende. Det er lite som tilsier at hun skal være så forelsket i ham, og heller ingenting som forklarer hvorfor kvinner stadig vil ha sex med ham.

Skuespillet i filmen er heller ikke noe å skryte av. Karl Glusman klarer seg for så vidt bra som Murphy, men han er som sagt pregløs og uinteressant. Om dette skyldes manuset, regien eller skuespillet, er ikke godt å si.

Aomi Muyock, som spiller Electra, er ikke skuespiller, og dette kommer tydelig fram - spesielt i de mest følelsesfulle scenene. Når hun skal være sint eller opprørt, overspiller hun, og vi tror aldri helt på henne. Hun har imidlertid en stor dose utstråling og sjarm som gjør at vi likevel liker henne.

Fotograf Benoît Debie har filmet nydelige bilder, og han går akkurat tett nok på til at det ikke føles ukomfortabelt, også i de mest intense sexscenene. Han leker seg med kameraet (som i scenen på restauranten) og får selv den perverse sexklubben til å bli interessant å se på.

Noé er en modig regissør som tør å gå lenger enn de fleste av sine kolleger. Han bryter grenser og viser oss en virkelighet vi sjeldent får se på film. Dette skal han ha ros for. Filmatisk gjør også dette at filmen kan være verdt å se, selv om den har sine problemer.

Dette er trolig en film som vil lide av at mange publikummere ikke tør å kjøpe billett, rett og slett fordi det er flaut å skulle se sexscenene. Men «Love» er ingen pornofilm, og er du ute etter det, er «Love» feil film å se. Det er en film med lite handling og pene bilder, skapt av en original regissør.

Det er nok filmnerdene som i størst grad vil få utbytte av filmen, mens de som foretrekker spennende handling framfor vakre bilder, muligens vil bli skuffet.