«Eva» levde i 17 år med trusler, vold og overgrep
- Jeg turte ikke si noe. Det var pinlig.
«Eva» var livredd for at venner, bekjente og kolleger skulle se hvordan hun egentlig hadde det.
I 17 år skjulte bodøkvinnen trusler, vold og seksuelle overgrep bak et falskt smil.
- Han bestemte alt og hadde fullstendig kontrollen over meg. Hvis jeg var på City Nord og hadde glemt tiden, ble jeg nedringt og bombardert med spørsmål om hvem jeg hadde snakket med og hva jeg hadde gjort, sier hun til an.no.
Også telefonen og mailen hennes ble sjekket med jevne mellomrom. Alt dette kommer fram i en dom fra Salten tingrett som mannen i senere tid har fått.
- Jeg var helt kjørt. Det var vanskelig å late som at alt var bra, forteller Eva i dag.
Kom seg ikke ut
Ingen visste hvordan hun hadde det på hjemmebane.
- Jeg turte ikke si noe. Det var pinlig.
Da kollegene hennes begynte å ane mistanke, sa hun opp jobben.
- Ingen kunne vite noe, for jeg kom meg ikke ut av forholdet med ham. Jeg hadde ikke sjans, forteller Eva.
Hun ble truet med det ene og det andre da hun ymtet frampå om å gjøre det slutt.
- Han skulle gjøre livet mitt til et helvete og ta ifra meg ungene, sier Eva, som har to barn med mannen.
- Det enkleste var å bli i forholdet, forteller hun til avisen.
Brast i gråt
Eva kom seg raskt i ny jobb. Samtidig hadde hun blitt så sliten at kroppen plutselig sa stopp.
Hun ble sykemeldt, og en venninne oppdaget at ikke alt var som det skulle.
Hun inviterte Eva på kaffe, og spurte: «Hvordan har du det egentlig?»
- Da klarte jeg ikke å holde tilbake. Jeg brast i gråt, forteller Eva.
Venninnen svarte med å si: «Du må på krisesenteret».
Krisesenteret i Salten har i løpet av 30 år hjulpet kvinner som Eva.
Helt siden oppstarten har over 2.300 kvinner og barn utsatt for vold og overgrep vært bosatt der. Langt flere har vært dagbrukere.
Mørketall
Eva hadde aldri tenkt tanken om å søke deres hjelp, og ifølge Aina Karlsen på krisesenteret er det langt flere som tenker som henne.
- Mange vegrer seg for å komme hit. De tror at andre har det mye verre. En trenger ikke nødvendigvis å ha blåmerker for å komme hit, sier Karlsen.
Mørketallene for vold i nære relasjoner er store.
- Vi strekker oss langt for å hjelpe, fastslår Karlsen. Ett møte på krisesenteret ble fort til mange, mange flere for Eva.
I dag har hun vært dagbruker der i tre år og tre måneder.
- Krisesenteret fikk meg til å innse hvor jævlig jeg hadde det, sier hun.
Skal i fengsel
Kort tid etter det første møtet i krisesenteret fikk Evas samboer besøksforbud.
Hun fikk advokat, og måtte i en rekke avhør hos politiet.
I vår – nesten tre år etter at mannen ble anmeldt – var det klart for rettssak.
- Ventetiden fram mot rettssaken var tung. Jeg har vært mye redd, sier Eva.
Etter dagevis i retten kom dommen: Mannen ble dømt for overtredelse av straffelovens paragraf 219, for grov mishandling over lang tid. Han fikk tre år i fengsel.
- En enormt lettelse! Og veldig surrealistisk at det endelig var over, sier Eva, som i dag har ny kjæreste.
- Han har vist meg hvordan man egentlig skal ha det i et forhold, smiler hun.
«Mistet» sønnen
Likevel bærer hun på en stor sorg. Sønnen hennes vil ikke ha noe med henne å gjøre lenger, til tross for at faren er dømt til tre års fengsel.
- Jeg har vunnet og fått rettferdighet og oppreisning, men tapt sønnen min. Jeg skal aldri miste håpet om å få kontakt med ham igjen, sier Eva.
Tross sorgen føler hun seg sterk for første gang på mange år – mye takket være krisesenteret.
- Her har jeg fått grått så mye jeg vil, og fått fortalt akkurat hva jeg vil i mitt eget tempo. Jeg er evig takknemlig for all hjelp og støtte jeg har fått. Uten krisesenteret hadde jeg ikke levd i dag.