Ettertenksomt om etterliv

Clint Eastwood med en finstemt film om livet før og etter døden.

Publisert

Hereafter - USA 2010. Regi: Clint Eastwood. Med: Matt Damon, Cécile De France, Frankie McLaren, George McLaren, Bryce Dallas Howard, Lyndsey Marshal, Thierry Neuvic, Jenifer Lewis, Richard Kind

Aldersgrense: 11 år

Utover det åpenbare faktum at de begge er kjent som både skuespillere og filmskapere, har det aldri slått meg som spesielt naturlig å trekke paralleller mellom Clint Eastwood og Woody Allen. De to herrene har imidlertid det til felles at de har blitt svært så produktive bak kamera på side eldre dager, samt at de begge nettopp har laget film om å forsone seg med livets forgjengelighet.

Men der Allens melankolske komedie «You Will Meet a Tall Dark Stranger» avfeier sine paranormale innslag som (riktignok trøstende) lurendreieri, forsøker Eastwood med sitt eksistensielle drama «Hereafter» å hylle tanken om et liv både før og etter døden. Uten at han heller er blind i sin tro.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Filmen begynner med en dramatisk spesialeffektsekvens ganske så atypisk for resten av filmen, hvor den franske journalisten Marie (Cécile De France) har en nær-døden-opplevelse i møte med tsunamien i Indonesia. Etter dette forlater hun en lysende journalistkarriere for å undersøke hva som befinner seg i lyset på den andre siden.

I tillegg forteller filmen om den amerikanske fabrikkarbeideren George og den britiske skolegutten Marcus. George (Matt Damon) har lagt karrieren som medium på hylla, fordi han anser kommunikasjonen med de døde som en forbannelse framfor en velsignelse. Men stadig hjemsøkes han av folk som håper han kan bruke evnene sine på deres savnede, også når han innleder en gastronomisk kveldskursromanse. Mens Marcus nekter å innfinne seg med at tvillingbroren Jason har forlatt dette livet, selv om han døde i en ulykke.

«Hereafter» er som det forhåpentligvis framgår ikke noen overnaturlig grøsser i gata til «Den sjette sansen», men et bevegende karakterdrama som fletter de tre skjebnene sammen med en stemning og struktur som minner om «Crash» og «Babel».

Manuset, som er skrevet av britiske Peter Morgan («The Queen» og «Frost/Nixon»), tar riktignok noen enkle vendinger etter hvert, men trådene samles fint i et overraskende dempet klimaks på en bokmesse i London.

Som regissør har Eastwood en tendens til å bli litt overtydelig, men denne gangen er han kledelig måteholden med virkemidlene. Visst handler det om store følelser og enda større spørsmål, men filmen holder seg på den riktige siden av toleransegrensen for både sentimentalitet og svulstighet.

«Hereafter» er en finstemt og ettertenksom film som utforsker vår lengsel etter et etterliv, men som først og fremst ber oss om å tro på et liv før døden.

SE VIDEO AV HEREAFTER