- Et under at jeg lever
Egentlig skulle Steinar Ruud vært død.
Steinar Ruud (68) er et levende mirakel. Flaksen har fulgt mannen fra Enebakkneset hele det voksne livet, skriver indre.no.
Det synes ikke utenpå at kroppen til Ruud har gjennomgått store påkjenninger. Han er uforskammet sprek, og er like aktiv som en hvilken som helst annen 68-åring.
Men livet har alltid en bakside. For Ruud består den i flere alvorlige sykdommer. Hendelser som i de aller fleste tilfeller ville medført døden.
Hør bare her:
*I en alder av 45 år ble Ruud i 1990 rammet av sitt første hjerneslag.
På vei til Bjørkelangen oppdaget Ruud at noe var veldig galt. Likevel valgte han å fortsette til tettstedet før lege ble ringt. I utgangspunktet ville legen sykmelde ham for høyt blodtrykk, men den da 45 år gamle mannen skjønte at det var mer alvorlig.
På sykehuset ble det konstatert hjerneslag, og Ruud ble satt på blodfortynnende. Høyresiden fikk lammelser etter hendelsen.
*Tre år senere holdt han på å dø av et kraftig hjerteinfarkt.
Ruud hadde vært hos en kompis i Sverige og hadde egentlig fått tilbud om å være med til Stockholm. I stedet reiste han hjem sammen med kona.
Klokken 06.00 våknet han av kraftige smerter i brystet. I luftambulanse ble han fløyet til Rikshospitalet. I hui og hast ble Ruud sendt på operasjonsbordet, noe som reddet livet hans.
Infarktet gjorde den nederste delen av hjertet dødt. Delen er ikke i funksjon den dag i dag.
*I 1996 fikk Ruud nok et hjerteinfarkt, men ikke så sterkt denne gang.
*Ett nytt hjerneslag fulgte nøyaktig tre år senere. Da mistet han synet på høyre øye. I dag er synet tilbake igjen.
– Hver gang jeg fikk en smell fikk jeg det blodfortynnende middelet Marevan. Hver gang ble jeg fratatt medisinen etter ett år. Mellom smellene gikk det nøyaktig tre år. Jeg skjønte at det kunne ha noe med medisinen å gjøre. Nå går jeg på blodfortynnende hver dag resten av livet, sier Ruud til Indre Akershus Blad.
Tok farvel med familien
Den kanskje aller største smellen kom i 2009.
Ruud var en av flere hjertepasienter som var med i et testpanel som regelmessig ble fulgt opp og sjekket. I forbindelse med disse testene ble det avdekket en utposning på hovedpulsåra.
I februar/mars for fire år siden hadde utposningen vokst så mye at det var fare for sprekk i hovedpulsåra.
Ruud ble innkalt til hasteoperasjon – en åtte timers operasjon. Inngrepet er enormt, belastningen på kroppen stor og erfaringsmessig er det en dødsrisiko å ta operasjonen.
Ruud så ingen annen utvei enn å ta farvel med familien.
– Uten en kjapp avgjørelse fra indremedisiner Knut Risberg i Skedsmo hadde jeg vært død. Da hadde hovedpulsåra sprukket. Operasjonen er omfattende og før jeg ble rullet inn på operasjonssalen, tok jeg et siste farvel med familien. Jeg visste ikke om jeg noen gang kom til å se dem igjen, sier en alvorlig Ruud.
I forkant av operasjonen ble Ruud undersøkt en siste gang. Da ble det oppdaget en ondartet svulst på den ene nyra.
Dermed fikk legene enda mer å gjøre på operasjonsbordet. Nyren ble fjernet samme dag. Heldigvis hadde ikke kreften rukket å spre seg.
– Svulsten var veldig liten da den ble oppdaget. Ifølge legene hadde den vært som en tennisball ett år senere. Da hadde det vært for sent, sier han tankefullt.
Sykdomshistorien stopper imidlertid ikke der:
-Begge hoftene er skiftet ut.
-Ruud har utposning på begge hovedpulsårene i lysken.
-Prolaps i ryggen.
-Våren 2012 begynte pusten å bli dårlig. Hjertet fikk for lite surstoff og Ruud ble sendt til Feiringklinikken. Her ble 14 stenter satt inn.
-Det seneste sykdomstilfellet skjedde for rundt én måned siden. Ruud fikk hjerteinfarkt på Hemnes, og nærhet til lege reddet livet til 68-åringen nok en gang.
– Jeg har vært heldig, ingen tvil om det. I tillegg må jeg skryte av helsevesenet. Hele veien har jeg blitt fulgt opp skikkelig, og symptomene er alltid blitt tatt seriøst. Når det skjer noe nå, står jeg aldri bakerst i helsekøen. Det redder meg, sier Ruud.
Ikke redd for å dø
– Er du redd for å dø?
– Nei! Jeg tenker aldri på det som har skjedd eller hva som kan komme til å skje. Jeg er ikke engstelig for å reise eller være hjemme alene. Jeg kjenner kroppen min godt, og er aldri engstelig. Vi skal alle dø, det spørs bare når, sier han.
– Dersom jeg hadde stilt kona di det samme spørsmålet. Hva hadde svaret vært da?
– Svaret hadde nok vært det samme, men hun tenker nok litt mer over dette.
Ekteparet har én sønn. Han er naturlig nok redd for å ha arvet en del av genene etter farens familie, og går til jevnlig sjekk.
– Hjerteproblemene kan ha arvelige egenskaper. Jeg har seks søsken. Tre av dem fikk hjerteinfarkt. To av dem døde av det. Alle var imidlertid over 60 år da det skjedde. Den tredje døde av kreft. I tillegg har jeg en søster med hjerneslag. Alt tyder på at dette er arvelig, forteller Ruud til avisen.
Selv lever 68-åringen et aktivt liv. Den største hobbyen er å følge barnebarna i skiskyttersporet. Han er også en av gamlakara i Fet skiklubb. I disse dager er det planlegging av snøproduksjon som står på dagsorden.
Han har ingen instrukser om å holde seg helt i ro – og er erklært frisk av legestanden.
Dermed er det heller ingen som hindrer ham i å reise til varmere strøk i 70-årslag.
– Der skal du slappe av?
– Nja. Jeg vet ikke hvor mye tid det blir til det. Terminlista er allerede full med opplevelser og rusleturer i fjellene. Hjertet tåler det meste, det er ikke skadelig verken å trene eller anstrenge seg, sier Ruud.
Takker legestanden
Karen fra Enebakkneset vil rette en stor takk til helse-vesenet for at han fortsatt kan oppleve livets gleder.
– Jeg har utrolige gode erfaringer både med sykehus og indremedisiner, og har blitt tatt godt vare på. I tillegg har jeg vært heldig og få være på rekreasjon etter hver operasjon. Det har lært meg mye. Opptrening er utrolig viktig for å komme seg på beina igjen, sier Ruud.
Han har en oppfordring til folk som opplever sterke brystsmerter.
– Ring 113. Ikke nøl! Det er bedre å ringe en gang for mye enn ikke å ringe i det hele tatt. Står det om livet, kan valget om ikke å ringe bli skjebnesvangert, sier Steinar Ruud.