Et stort fransk gjesp

En lady i Paris - Frankrike/Estonia, 2012. Regi: Ilmar Raag.Med: Jeanne Moreau, Laine Mägi, Patrick Pineau, Frederic Epard, m. fl.

Aldersgrense 7 år

Den snille, men litt grå hushjelpen Anne (Laine Mägi) lever et trist liv i en liten estonisk by sammen med en alkoholisert eksmann og sin senile mor. Når moren dør og Anne får et tilbud om en jobb i Paris, trenger hun ikke lange betenkningstiden og flytter til den vakre franske hovedstaden. Der skal hun være hushjelp og personlig assistent for Frida (Jeanne Moreau), en estonier som flyttet til landet da hun var ung og pen. Anne blir først satt ut av Fridas harske oppførsel, men etterhvert varmer Frida opp for den sjernerte hushjelpen og et vennskap vokser fram.

Mye av forhåndsomtalen av «En lady i Paris» har handlet om Jeanne Moreau og hvor severdig hun er i filmen. Veteranen med utallige klassikere bak seg er utvilsomt i form om dagen og står for filmens humoristiske høydepunkt med sine spissformulerte tirader. Hun viser definitivt at de gamle kan fortsatt og at det fortsatt er rom for eldre mennesker i film.

Dessverre er også Jeanne Moreaus prestasjon det eneste som virkelig skinner sterkt i filmen. Resten av karakterene er stereotypiske framstillinger som ikke bringer mye nytt eller engasjerende til bordet. Laine Mägi har fått svært få farger på sin palett, utenom alle gråtonene og Patrick Pineau i rollen som den kjekke caféeieren Stéphane er ikke mye mer enn akkurat det. De er umenneskelig platte og vil ikke vinne over mange med sine roller.

For den frankofile er det heller ikke mye visuell snacks i «En lady i Paris». Filmen foregår for det meste innenfor veggene i Fridas leilighet, eller i Stéphanes lille café. Vi får selvfølgelig noen raske glimt av triumfbuen og Eiffeltårnet, men det blir med disse og vi har vel strengt tatt sett de på film før. Sånn sett er språket det eneste ordentlig franske med filmen og selvfølgelig temperamentet som Jeanne Moreaus karakter innehar.

Det er ikke bare filmens karakterer som er stereotypiske i «En lady i Paris». Selve historien er steingammel og tar ingen uventede vendinger. Dette er en typisk "to ulike mennesker blir venner på tross av alle forskjellene"-historie og faller man ikke for karakterene, er det ikke mye man kan få ut av filmen. Og som nevnt, er det ikke stor sjanse for at det skjer.

For «En lady i Paris» er hverken veldig underholdende eller gripende. Til det er manuset for tynt og historien altfor oppbrukt, med unntak av de beste scenene med Jeanne Moreau i toppform, men de er altfor få og selv de blir repetive i lengden.

Det er nok noen der ute som vil falle for historien i «En lady i Paris», men faktum er at det blir for lite nytt under solen og man sitter igjen med nok en klisjéfull dramafilm som man virkelig ikke trenger å bruke tiden sin på. Eller så kan man se den for Jeanne Moreau og holde ut gjennom resten.