Et livsfarlig sted
«A Million Ways to Die in the West» viser hvor risikofylt det var å leve i det ville vesten.
Livet i det ville vesten var ikke enkelt. Risikoer som sykdommer, banditter, fyllekrangling, ulykker og klapperslanger lurte bak hvert hjørne. I hvert fall ifølge Albert. Han hater livet i vesten, og det eneste som holder ham oppe, er kjæresten Louise.
Så dumper Louise ham, og livet går under. Helt til han møter Anna. Men dødsfellene blir ikke færre av å møte henne.
«A Million Ways to Die in the West» er en komedie som ser på westernfilmer med et skråblikk - uten å være en parodi. Den har definitivt sine positive sider - det er mange morsomme replikker og situasjoner. Leken med westernklisjeene fungerer godt, både med tanke på historien og karakterene.
De aller morsomste rollefigurene, er paret Edward og Ruth. Han er en jomfru som elsker sin kjære mer enn noe annet. Hun er en kristen kvinne som vil vente med å ha sex med ham til etter bryllupet. I tillegg jobber hun som prostituert. Giovanni Ribisi og Sarah Silverman har en fin kjemi og god komisk teft, så scenene dem imellom er blant filmens høydepunkter.
Pingla Albert (Seth MacFarlane) er også en morsom figur, som - uten å egentlig vite det selv - skulle ønske han levde på 2000-tallet. Clinch (Liam Neeson) er så slem som bare en westernskurk kan være, mens Anna (Charlize Theron) er et friskt pust med mye latter og sjarm.
I tillegg kryr det av artige småroller som passer perfekt inn i westernsjangeren.
Og folk dør. Hele tiden. De gjorde jo det i ville vesten.
Men regissør, manusforfatter og hovedrolleinnehaver Seth MacFarlane kunne fint ha stoppet med dette. Det er mer enn nok humor i filmen til å gjøre publikum fornøyde. Likevel dæsjer han på med store mengder tiss, bæsj og promp. Altfor store mengder. Litt bæsj og promp kan de fleste tåle i en film, selv om de ikke er fem år lenger. Men hvorfor så utrolig mye? Hva er poenget?
Det er dessuten ikke alle karakterene som fungerer like godt. Louise (Amanda Seyfried) er for kjedelig og uinteressant til å ha den funksjonen hun har. Hun kunne med fordel vært enda mer ufyselig - eller enda mer sjarmerende. Louises nye kjæreste Foy (Neil Patrick Harris) blir derimot i overkant karikert.
Alt i alt er dette en (for det meste) morsom og underholdende film som først og fremst passer for et ungt publikum. Er du stor fan av westernsjangeren, vil du neppe få en ny favorittfilm nå. Men applaus til MacFarlane for å lage en komedie i en annen setting enn vi er vant til.
