Et liv man ikke kjenner seg igjen i

Life As We Know It - USA 2010. Regi: Greg Berlanti. Med: Katherine Heigl, Josh Duhamel, Josh Lucas, Christina Hendricks, Hayes MacArthur og Jean Smart

Aldersgrense: Tillatt for alle

De fleste som er blitt forsøkt spleiset med noen av velmenende venner, vet hvor kleint det kan være. «Life As We Know It» begynner med at Holly (Katherine Heigl) skal på date med Messer (Josh Duhamel) etter oppfordring fra de lykkelig forelskede Peter og Alison (sistnevnte spilt av Christina Hendricks fra «Mad Men»). De håper at deres beste venner også skal bli et par.

Selvfølgelig misliker Holly og Messer hverandre med intensitet fra første blikk, og kansellerer stevnemøtet før det i det hele tatt er i gang. Men når Peter og Alison noe senere omkommer i en bilulykke, blir de umake to nødt til å bo sammen i huset deres for å utøve sine plikter som faddere for parets plutselig foreldreløse baby.

Rundt en halv scene senere synes hovedpersonene å være ferdig med å sørge over sine avdøde bestevenner, og konsentrerer seg isteden om hvor dårlig det passer dem å få et spedbarn i fanget, som et slags posthumt, nytt forsøk på å få de to spleiset.

Filmen forlater med andre ord et lovende anslag og et bra tema for en romantisk komedie – altså velmenende spleising – til fordel for dette søkte premisset, hvor et testament tydeligvis kan tvinge to selvopptatte og uansvarlige karrierejegere til å flytte inn i de avdødes hus (!!) for å ta hånd om deres nyfødte barn. Med dette forsvinner både livet slik de kjenner det, og enhver mulighet for gjenkjennelse hos publikum.

Formelen tro er naturligvis Holly og Messer rake motsetninger – hun er kontrollfrik og peppermø, han er slacker og rundbrenner – men siden manuset krever at han også er karrieremessig ambisiøs, er ikke filmen spesielt konsekvent i sin behandling av disse klisjépregede personlighetstrekkene.

Vi vet selvfølgelig at de to kommer til å finne hverandre gjennom det ufrivillige formynderansvaret, men kunne levd med vissheten dersom veien dit hadde vært mer romantisk, mer morsom og mindre lang. En spilletid på tett oppunder to timer blir for drøyt.

Kathrine Heigl og Josh Duhamel er unektelig to sjarmerende skuespillere, men det er trist at filmen ikke lar Heigl få vist mer av det komiske talentet hun besitter. Heigl har tidligere uttalt at hun var litt ukomfortabel med sin rolle i «Knocked Up», på grunn av filmens kvinnesyn. Mulig hun har et poeng, men det er uansett underlig at hun deretter hovedsaklig har valgt å spille frustrerte karrierekvinner som først finner lykken via bryllup, barn eller begge deler. Og i motsetning til «Life As We Know It» er i hvert fall «Knocked Up» både morsom og (i hvert fall litt) romantisk.

Det er ikke barnemat å lage en god romantisk komedie. Men «Life As We Know It» burde nok kastet babyen ut med badevannet, og holdt fast på spleisingen.