Et fantastisk vennskap

De Urørlige - Frankrike, 2011. Regi: Eric Toledano og Oliver Nakache.

Med: François Cluzet, Omar Sy m.fl.

«De Urørlige» brukte bare utrolige ni uker på å bli en av de mest sette franske filmene gjennom tidene. Nå er den også blitt erklært som Frankrikes bidrag til Oscar-prisen i 2013. Historien om de to vennene har tydeligvis rørt mange, og hovedrolleinnehaver Omar Sy vant en fransk Oscar for sin rolle.

Philippe (François Cluzet) er rik på penger, men livet får en brå vending når konen hans dør og han blir invalid i en paraglider-ulykke. Han bytter personlige assistenter som andre bytter undertøy, og resten av staben forstår svært lite når han ansetter den småkriminelle Driss (Omar Sy). Driss har null utdannelse eller erfaring innen yrket, men Philippe ser noe i den unge mannen som ingen andre ser, og et nært vennskap gror fram mellom de to mennene.

Selve historien i seg selv er ikke noe nytt selv om denne filmen baserer seg på virkelige hendelser. At to forskjellige mennesker fra to forskjellige verdener møtes og setter hverandres liv på hode har vi sett på film før. Men det er sjelden det er gjort så bra som her!

Det er heller ikke ofte at du ser et forhold mellom to menn bli framstilt så sjarmerende og menneskelig som det blir i «De Urørlige». Hvordan Driss bringer ny energi til Philippes tafatte og rutinepregete liv, og hvordan han igjen får stabeistet Driss til å innse sine feil slik at han får tatt tak i sine alvorlige problemer. Det er også forfriskende at det aldri handler om rase eller klasseforskjell. Problemene er menneskelige, ikke politiske.

Omar Sy er så fantastisk forfriskende og energifull i rollen som Driss at han burde kjøpe seg større peishylle med en gang. François Cluzet er imponerende der han kun har ansiktet til råds, siden karakteren er lam fra halsen og ned. Samspillet mellom de to vil sjarmere fletta av deg! De er filmens enorme hjerte, og vil nok bringe frem både latter og tårer. Resten av de sentrale rollene gjør sine jobber godt, og ingen gjør skam på filmen.

Filmen er fint filmet, og har et variert soundtrack. Det er egentlig svært lite man kan utsette på denne, men skal man pirke så er det at den kan bli litt for lang. Blir man derimot forelsket i karakterene, så vil man bare se mer.

PS. Bli igjen under rulleteksten, så får du en hyggelig liten overraskelse.