Et ekkelt opphold

Dette er et mareritt som bygger på et populært dataspill. Filmversjonen mangler litt på innhold.

Publisert

Silent Hill – USA 2006. Regi: Christophe Gans. Med: Radha Mitchell, Sean Bean, Laurie Holden, Kim Coates, Tanya Allen, Alice Krige og Jodelle Ferland.

Aldersgrense 15 år.

(SIDE2): Denne filmen gir seg ut for å være noe spesielt, men ender opp som en dum grøsser uten den nødvendige nerve og uhygge. Ekle kulliser og umenneskelige figurer er ikke nok.

I begynnelsen møter vi Sharon og hennes fortvilte mor. Den unge jenta har en mystisk sykdom og siden medisin ikke ser ut til å hjelpe blir byen Silent Hill eneste utvei. Dette er et sted som datteren hele tiden refererer til og moren Rose vil jo gjerne gjøre alt for sitt avkom.

Når de to først kommer seg til den merkelige byen går det meste galt. Mor og datter kommer bort fra hverandre og resten av filmen handler i all hovedsak om jakten på lille Sharon.

Vandringen gjennom denne ødelagte byen gir oss et innblikk i et samfunn som har gått til grunne gjennom en forbannelse. Her har mørke krefter fått herje fritt over lang tid, men spenningen bygger seg ikke opp og vi blir likegyldige til byens sjebne.

«Silent Hill» er uten den sjel som får fram en skrekkblandet fryd. Filmmatisk føles det som om man ser på en veldig lang musikkvideo med Tool eller et annet eksperimentelt rockeband. Ekkelt, men ikke vidre meningsfylt.

Det visuelle klarer ikke å bære filmen alene. En kjedelig dialog og et innviklet plot sauser det mere til enn hva godt er. Dette var kanskje en fryktelig vond drøm for manusforfatter Roger Avary, men for mange av oss andre blir det bare nok en overdose med ekle bilder. Av enkelte også kalt underholdning.

Filmen bygger på et dataspill. Jeg regner med at det er betydelig lettere å la seg rive med av et slikt konsept. Da får man i det minste delta i marerittet.