Et brev til meg selv som tiåring

Hei Pål,

Dette brevet er fra framtiden fra deg selv. Du, eller jeg, er snart 40 år gammel. Håret vårt (mitt? ditt?) er ikke like rødt lenger, og jeg/vi/du spiser fisk nå. Ikke at det er viktig, det viktige skal jeg komme tilbake til.

Siden det er såpass lenge siden så husker jeg ikke hvor langt du/jeg har kommet på Gorf - det beste spillet som noen sinne har blitt laget. Jeg husker i hvert fall at jeg (du, altså) likte utrolig godt å spille det siden det var det som lignet aller mest på Star Wars.

Egentlig litt rart det med Star Wars siden det er lillebroren vår som ble mest hekta på de lekene, men det viktigste var vel at etter at vi så filmen på NRK så ble vi hekta. For moro skyld: Nå er det både NRK2 og NRK3 samt en haug med andre norske tv-kanaler, men fattar'n ser bare på NRK fortsatt.

Apropos datamaskinen, Commodore 64n altså. Jeg vet ikke om du helt har fått det med deg enda, men 64 står for 64 kilobyte. Telefonene som selges nå er ganske mye kraftigere enn det. Å, ja, et lite poeng - vi har nå telefoner i lomma over alt hvor vi går og kan snakke i dem når vi vil. Stort sett så snakker vi ikke i dem, men skriver hva vi driver med på noe som kalles Facebook så vennene vi har kan like det. Vet ikke helt hva jeg skal sammenligne det med, men litt som da du fortalte om hva du hadde gjort i sommerferien - bare hele tiden.

De bildene du ser under her er for øvrig fra et dataspill på en telefon som heter iPhone. Det er ikke en tegning, nei.

Bakgrunnen for at jeg skriver til deg er for å fortelle deg at den drømmen du hadde om at du en gang kunne, på en måte, være i Star Wars har blitt sann. Det er et spill som heter Star Wars: Old Republic hvor du kan lage din egen jediridder, smuggler eller slemme-jedi (om noen år kommer det noen flere Star Wars-filmer som ikke er like bra som de du har sett nå hvor du får vite at de heter Sith). I dette dataspillet går du rundt og bestemmer omtrent alt du vil. Ikke bare det, men du møter faktisk andre folk som spiller inne i spillet uten at de må komme på besøk til deg.

Akkurat det må jeg nesten forklare litt. Akkurat nå (altså, for deg) så har militæret noe de kaller Arpanet. Ikke så farlig hva det er, men det gjør at datamaskiner kan snakke med hverandre. I 1994, eller rundt der, når du blir 22 år gammel sånn cirka (forresten, bare så du vet det så har du hatt et par kjærester allerede da), så lager man noe som de kaller World Wide Web. Hvis du vil lese litt om det kan du låne Neuromancer, det er en bok av William Gibson. Du vil lese den når du blir 17, men du klarer den sikkert nå.

Oppfinnelsen blir mest kalt Internett og er egentlig slik at alle datamaskiner i verden kan snakke med hverandre, men blir stort sett brukt for å gå på det jeg kalte Facebook over for å fortelle hva man har gjort slik at andre venner kan like det (noen ganger legger man ut et morsomt bilde også).

Og, selvfølgelig, for å spille et slikt spill som Star Wars: Old Republic. I dette brevet så får du ikke sett det jeg har funnet under. Det er en video fra noe som kalles Youtube. Youtube er en slags tv-kanal hvor folk legger opp sine egne filmer som andre kan se. Det kan kanskje høres litt ut som å se på slike familiefilmer du må se på de gangene du er på besøk hos andre, men er litt morsommere enn det. De familiefilmene ligner egentlig mest på noe som kalles blogger nå, som er en greie hvor du kan lese dagbøkene til jenter som er litt eldre enn deg nå. Det er mer populært enn du tror, altså!

Uansett, siden du ikke kan se filmen så kan du sjekke dette bildet under:

Jepp, det er spillet. Du styrer de folka, eller en av dem - de andre styres av noen andre som sitter et annet sted og drikker Cola Zero. Ja, det er jo en annen ny ting. Cola har kommet i ganske mange andre varianter. Cola Zero er en Cola uten sukker, og er faktisk godt. Seriøst!

Er det noen andre ting som er viktig? Vel, bilene flyr ikke. Det har de ikke funnet opp enda. Mat må fortsatt spises slik det er, men det er ikke slike vonde skjell med fiskemat oppå som er det alle spiser lenger. Nå er det noe som heter Taco (kanskje det står om det i leksikonet, det er i hvert fall fra Mexico). Apropos leksikon så brukes det ikke lenger. Istedenfor å bla i bøker så bruker folk noe som heter Google. Det er egentlig et bibliotek som har alt som du kan lete i uten å måtte spørre hun sure dama om hjelp.

Ellers: Puss tennene. Oftere enn du gjør. Vet det er kjedelig, men det er faktisk bare du (eller jeg) som må gå til tannlegen og fylle inn hull etterpå - og det er vondt, og dyrt. Ikke bry deg om at du ikke er så god i fotball, du blir kjempegod senere i dataspill. Gled deg også over hvor gode Liverpool er fram til du er ferdig med videregående, det blir en god del skuffelser etterpå.

Og, ja - få fattar'n til å kjøpe aksjer i noe som kalles Apple. Det er ikke et selskap som lager epler. De lager datamaskiner. Eller om to år kommer en maskin de kaller Macintosh. Den ser slik ut:

Ha det fint så lenge. Vi snakkes, vel i hvert fall sånn indirekte.

Hilsen,

meg/deg/oss

PS! Hvis du er usikker på om jeg er deg, eller omvendt så kan jeg avsløre at Apache-sykkelen din står i garasjen til naboen. Bare gå og se. Du vil uansett finne den igjen til sommeren.