Er sola på vei inn i dvale?

Nyheter om en svak sol går nå verden rundt, etter at forskere la fram resultatene av tre uavhengige studier av solas overflate og indre på en solfysikkonferanse i New Mexico onsdag.

Resultatene typer på at noe er i ferd med å skje med sola vår.

Intensiteten i solflekker ser ut til å ha blitt svakere og svakere de siste 15 årene, og om dette fortsetter vil magnetfeltet i disse områdene bli så svake at at flekker ikke lenger vil dannes i neste såkalte solsyklus, opplyser seniorrådgiver Pål Brekke i Norsk Romsenter i en e-post.

- Hvert ellevte år gjennomgår sola en periode vi kaller «solmaksimum», der det kan sees mange store solflekker. Omtrent fem år senere går sola inn i en periode som kalles «solminimum», der det er få eller ingen flekker, forklarer Brekke.

De siste årene har forskerne imidlertid observert endringer i dette mønsteret.

- Etter en relativt kraftig solsyklus med maksimum rundt 2002 gikk sola inn i en rolig periode i 2007. Den gang forventet en at den nye solflekksyklusen skulle starte tidlig 2008 og at det skulle komme en kraftig solsyklus. Noen få små solflekker i den nye syklusen dukket opp på starten av året, men så dabbet sola av igjen og forholdt seg uvanlig rolig hele 2008, 2009 og deler av 2010, opplyser Brekke.

Ifølge direktøren ved det nasjonale solobservatoriet i USA, Frank Hill, er dette svært uvanlig, og forskeren frykter at det kan få konsekvenser her på jorden. Færre solflekker betyr mindre energi fra solen.

- Om vi har rett, kan dette bli det siste solmaksimum vi ser på flere tiår. Det kan påvirke alt fra romutforskning til klimaet på jorda, sier Hill ifølge nyhetsbyrået AFP.

Brekke opplyser at storstilte strømingsmønstre dypt inni sola også indikerer at sola blir roligere. Det samme skal målinger i Solas ytre atmosfære, koronaen, gjøre.

- Spørsmålet er da om sola vil gå inn i en tilsvarende lang rolig periode som intraff mellom 1645 og 1715, det såkalte Maunder minimum. Og siden dette sammenfalt med den kalde perioden i Europa - Den lille Istid- er det mange som da spekulerer i om vi igjen vil gå mot kaldere tider, sier seniorrådgiveren.

Ifølge Wikipedia var perioden preget av strenge vintre og mye nedbør, men vår- og høsttemperaturene var også lavere enn normalt. Hvor mye temperaturen sank med i snitt er det ulike oppfatninger av, men noen anslag er inntil en grad i forhold til dagens temperatur. Selv om folk ikke kjente det så godt på kroppen, merket man det på avlingene med kortere vekstperioder.

Hvorvidt vi står foran en ny, kald periode, særlig i Europa, har forskerne ikke et svar på ennå.

- Det vil for det første avhenge av hvor kraftig effekten av av variasjoner i solaktivitet er på klima. Det som er helt sikkert er at det ikke bare er sola, ei heller bare utslipp av klimagasser som påvirker klimaet på jorden. Klimasystemet er uhyre kompleks, forklarer Brekke.

Fysikerne Georg Feulner og Stefan Rahmstorf publiserte i 2010 en studie i Geophysical Research Letters som tok til orde for at et nytt Maunder minimum kan balansere menneskapt global oppvarmning, ifølge AFP.

Det debatteres i hvor stor grad sola spiller en rolle i klimaendringene vi observerer, Brekke tror at disse nye resultatene igjen vil sette fart i debatten om solas rolle for klimaendringer.

- Selv om sola ble mer eller mindre avskrevet som viktig i klimapanelets siste rapport - ser det nå ut som den er på vei inn på banen igjen, opplyser han.