Er han tidenes beste general?

(Side3:)Det finnes mange historier om generaler som motvillig har ledet soldater i kriger de helst skulle sett unngått. Samtidig er det slik at de fleste historier om store generaler skrives av seierherrene i krig, mens generalene på den tapende siden ofte ikke blir utsatt for særlig ros.

Slik er det ikke når det gjelder Robert E. Lee, mannen som ledet sørstatene i den amerikanske borgerkrigen. Historien om hans krigskunst, og hans ærefulle gjerning som sørstatsgeneral har gjort ham til en av de mest respekterte militærlederne som har eksistert. Vi gir deg hans historie.

Den unge Robert E.Lee
Lee ble født på Strafford Hall Plantation i Westmoreland i staten Virginia. Plantasjen var på 27 kvadratkilometer da Lee ble født i 1807. Hans familie slet den gang med stor gjeld, og han bodde på plantasjen kun i fire år før familien flyttet til Alexandria.

Bakgrunnen for flyttingen var at hans far, Harry Lee, hadde blitt satt i gjeldsfengsel - og valget falt på Alexandria for å kunne være nærmere familien til både Lees mor, Anne Hill Carter, og fordi det var mange gode skoler i byen. I 1812 ble hans far hardt skadet i politiske opptøyer da han forsøkte å forsvare sin venn, redaktøren Alexander Contee Hanson som hadde vært i mot krigen i 1812 mot England. Det er usikkert om Lees far var selv føderalist, men det som er sikkert er at han stod i mot repbulikanerne som angrep Hanson. Skadene ble så alvorlige at James Madison sendte Lee til de vest-indiske øyene for at han skulle bli bra igjen.

Han kom aldri tilbake, og Lee så ikke sin far igjen før faren døde da Lee var 11.

Lees mor var så alene med seks barn og familien flyttet ofte rundt til forskjellige deler av deres utvidede familie for å kunne overleve. I 1825, som 18-åring, begynte Robert E.Lee på West Point for å begynne sin, etter hvert, lange militære karriere. Han gikk ut av militærskolen i 1829 som nest best i sitt årskull, men vel hjemme etter skolen fant han sin egen mor døende. Hun døde den 29.juli, knapt to måneder etter at Lee var ferdig utdannet.

Den militære karrieren begynner
Lee var utdannet ingeniør fra West Point, og fikk som første oppdrag å være med på oppbygningen av det som skulle bli et fort på Cockspur Island i Georgia. De planene ble etter hvert lagt på is og han ble overført til Fort Monroe i Virginia.

Sommeren 1829 møtte han Mary Curtis, datteren til George Washington Custis (ste-barnebarnet (og adoptivsønnen) til George Washington). De giftet seg 30.juni 1830, og fikk totalt syv barn. Det første barnet kom i 1832, George Washington Custis Lee. Han var også general for sørstatene under borgerkrigen. I 1837 kom Lees tredje barn, William Henry Fitzhugh Lee, som også ble general for sørstatene og nestkommanderende (etter sin far) for styrkene. Lees sjette barn (født i 1843), Robert Edward Lee, Jr, var kaptein for samme hær. Lees fire døtre, Mary Custis Lee, Anne Carter Lee, Eleanor Agnes Lee og Mildred Childe Lee, døde alle ugifte.

Lee fikk etter hvert ansvaret for å kartlegge den sørlige grensen til Michigan, og mens han var der fikk han et brev fra sin kone som ønsket ham hjem raskt og umiddelbart. Lee svarte følgende:

- Jeg vil heller ha din fulle støtte til oppdraget jeg har blitt bedt om å utføre.

Etter flere suksessfulle oppdrag som ingeniør i hæren ble Lee forfremmet til kaptein i 1842 og ble sendt til Fort Hamilton i New York.

Krigen mot Mexico
Mexico var tidlig på 1840-tallet preget av mange interne konflikter som gjorde at landet var på randen av borgerkrig. Rundt 30 år tidligere hadde en stor innvandring av amerikanske nybyggere til Texas, og når Antonio López de Santa Anna ble diktator i Mexico i 1834 begynte de amerikanske nybyggerne i Texas å bli urolige. I 1836 erklærte Texas seg uavhengig fra Mexico, og etter en relativt kort krig (som blant annet inkluderte slaget om Alamo) ble Texas en uavhengig republkk samme år. Landet fikk internasjonal anerkjennelse av både Frankrike og England, samt USA.

I 1845 søkte landet om opptagelse i den amerikanske unionen. Den 29.desember ble landet den 28. staten i USA.

Mexico hadde advart USA mot å la Texas bli en del av unionen, og selv etter mange diplomatiske forsøk på å løse konflikten med Mexico (blant annet konflikten om grensen ved Rio Grande) erklærte USA krig mot Mexico den 13.mai 1846 etter at meksikansk kavaleri hadde angrepet en amerikansk styrke. Ett av problemene med de diplomatiske forsøkene var muligens at i 1846 skiftet Mexico president fire ganger (og finansminister hele 16 ganger.)

Krigen mot Mexico hadde mange motstandere som mente at krigen var basert på en «løgn.» En av de sterkeste motstanderne var Abraham Lincoln. Du kan lese hans tale som angriper krigen her. Ett av hans argumenter var at bakgrunnen, selve grunnlaget for krigen - at meksikanske tropper hadde angrepet amerikanske - var framprovosert.

Robert E. Lee gjennomførte mange suksessfulle oppdrag som speider og ingeniør under krigen, deriblant en episode hvor han gjemte seg midt i et meksikansk regiment i flere timer. Han kjempet i flere slag, og var med da amerikanske styrker inntok Mexico City.

Krigen mot Mexico ble avsluttet den 2.februar 1848 og USA fikk California, Nevada, Utah, og deler av dagens Colorado, Arizona, Oklahoma, New Mexico, og Wyoming. USA betalte Mexico, som hadde store finansielle problemer, 18 millioner dollar - litt under halvparten av hva landet hadde blitt forelagt under diplomatiske forhandlinger før krigen.

De vanskelige årene
Etter sin gode innsats i krigen mot Mexico ble Lee sendt til Fort Carroll i Baltimore. Han var der i tre år før han ble rektor for West Point i 1852. Det var likevel ikke lette år for Lee. Han mistrivdes i rollen som rektor, og hans kone ble stadig sykere. I 1857 døde hans svigerfar, og Lee ble satt til å ordne opp i eiendommene han arvet gjennom sin kone.

Plantasjene hadde hundrevis av slaver, og stor gjeld. Ett av kravene i testamentet var at alle slavene på eiendommene skulle frigis, noe Lee også gjorde i 1862 etter at plantasjenes gjeld var nedbetalt.

Lees eget syn på slaveri har vært diskutert fram og tilbake etter borgerkrigen i USA, men det er en relativt akseptert sannhet at han hadde et syn som var relativt normalt på hans tid: Slaveriet var ikke positivt, men ville få sin naturlige avslutning. Samtidig mente han at afrikanerne hadde det bedre i USA, både moralsk, sosialt og fysisk - selv om de var slaver. Et syn som ble delt av svært mange, både i sør og nord i USA. Lee deltok også i arbeidet med å etablere Liberia som stat for frigitte slaver i Afrika, og foreslo selv at slaver skulle få ta del av sørstatenes hær.

Harpers Ferry i 1859
I 1859 prøvde den hvite slavemotstanderen John Brown å arrangere et storstilt slaveopprør i Harpers Ferry, Virginia. Hans «styrke» bestod av totalt 21 menn, hvorav 16 var hvite. Planen var å angripe våpenlageret i Harpers Ferry for å bevæpne flere opprørere som han mente ville delta i hans kamp. Den 16.oktober startet angrepet, og de tok våpenlageret på kvelden etter å ha blant annet skutt en frigitt slave som konfronterte dem.

Den lokale befolkningen slo tilbake dagen etter, men etter at Brown og hans menn drepte ni - deriblant byens ordfører - beordret president James Buchanan et angrep på Brown og hans opprørsstyrke. Soldaten som fikk oppdraget var Robert E. Lee. Den 18.oktober angrep Lee og slo ned opprøret.

Selv om det hele var et lite opprør som raskt ble slått ned spredte det frykt blant mange, spesielt i sør-statene, for at et storstilt slaveopprør kunne bli en realitet i USA.

Texas forlater unionen
Texas hadde blitt en del av USA i 1845, men den 23.februar 1861 forlot staten USA igjen. Den utløsende faktoren var Lincolns seier i presidentvalget i 1860. For Lee betød det at styrkene han var en del av ikke lenger fantes (hans kommandant, general David E. Twiggs, overga sine styrker på 4000 mann), og han dro tilbake til Washington hvor han ble forfremmet til kommandant over det 1.kavaleriet i USA av Abraham Lincoln.

Sørstatene forlater unionen
Etter Texas, men før Lincoln kunne ta over presidentembedetet i 1861, forlot syv stater unionen og dannet ett nytt land: Confederate States of America. Robert E. Lee ble spurt av nordstatene om han ville kommandere deres styrker, men valgte å delta for sørstatene. Selv var han en motvillig soldat i krigen, og sa følgende rundt tiden det ble klart at det ville bli krig:

- I shall never bear arms against the Union, but it may be necessary for me to carry a musket in the defense of my native state, Virginia, in which case I shall not prove recreant to my duty.

Den 20.april i 1861 forlot Lee nordstatenes styrker, og ble kommandant for Virginias styrker den 23.april.

Tidlig i krigen opplevde Lee flere nederlag og ble etter hvert oppnevnt til å være militærrådgiver til sørstatens president.

Seven Days Battle
Etter at general Joseph E. Johnston ble skadet ved Battle of Seven Pines, den 1.juni 1862 ble Lee oppnevnt til kommandant over The Army of North Virginia, og fikk som oppgave å forsvare sørstatenes hovedstad, Richmond, mot et angrep fra general George B. McClellan.

Rundt 200 000 soldater deltok i kampene, rundt 104 000 soldater fra nord og 92 000 fra sør. De i utgangspunktet overlegne styrkene fra nord, både når det gjaldt våpen og organisasjon, ble slått tilbake og tvunget til å forlate området. Lees aggressive angrep på nordstatsstyrkene er av mange regnet som en av grunnene til at den amerikanske borgerkrigen varte så lenge som den gjorde siden det førte til en større respekt for de militære styrkene i sør fra Lincoln og hans rådgivere.

Ekstern artikkel: Robert E. Lee and the Seven Days

Second Battle of Bull Run
I slutten av august var nordstatens styrker på defensiven i øst, og med nordstatens hovedstad - Washington - en drøy dagsmarsj fra Richmond hvor Lee hadde sine styrker. Stonewall Jackson ble sendt for å jakte på nordstatenes styrker som enten patruljerte området mellom Richmond og Washington, eller var på vei hjem, av Robert E. Lee.

Kampene, hvor 62 000 nordstatsoldater til slutt tapte mot 50 000 sørstatssoldater ble en stor seier for sørstatene, og Lee hadde i løpet av noen korte måneder flyttet fronten til 26 kilometer utenfor Washington. Da han tok over styrkene hadde fronten vært 10 kilometer utenfor Richmond (det er cirka 17 mil mellom de to byene).

Ekstern artikkel: Second Battle of Bull Run

Battle of Antietam (Battle of Sharpsburg)
Dette slaget er det blodigste endagsslaget i amerikansk historie med over 23 000 drepte og skadde. Bakgrunnen var at Robert E.Lee med omtrent 55 000 menn gikk inn i Maryland den 3.september 1862 etter seieren i slaget ved Bull Run. Nordstatsstyrkene, rundt 75 500 mann, var på vei for å møte Lees invasjonstyrke i det de oppdaget planene for kampanjen til Lee. Ordrene de fant brukt som innpakningspapir for sigarer, viste at Lee hadde delt sine styrker i tre.

Heldigvis for Lee var George B.McClellan treg i å utnytte den fordelen han hadde oppnådd og Lees styrker klarte å motstå angrepet den 17.september 1862 (75 500 soldater fra nord møtte 38 000 soldater fra sør). Lee klarte å trekke sine styrker tilbake til Virginia.

Bakgrunnen for Lees invasjon var at Virginia manglet forsyninger og et forsøk på å påvirke valget i nord. På grunn av tilbaketrekningen hadde Abraham Lincoln muligheten til å annonsere frigjøringen av slaver den 22.september 1862. Lincolns frigjøring av slaver gjorde at sørstatene fikk både et moralsk og internasjonalt diplomatisk problem. Fram til dette punkt i krigen hadde krigen handlet om to kulturer som ikke gikk sammen, men fra det tidspunkt at Lincoln frigjorte slavene ble krigen - i hvert fall internasjonalt - oppfattet som en krig om friheten til slavene. Sørstatene som hadde få forsyninger og håpte på internasjonal hjelp var fra det tidspunktet på defensiven.

Ekstern artikkel: Battle of Antietam

Etter tilbaketrekningen av styrkene til Virginia prøvde nordstatene, ved deres nye kommandant Ambrose Burnside, å angripe Lees styrker over Rappahannock River ved Fredericksburg. Angrepet ble en total fiasko og Lincoln utnevnte Joseph Hooker til nye kommandant.

Battle of Chancellorsville
Hooker angrep Lees styrker ved Chancellorsville i mai 1863, men nordstatene tapte igjen. 133 868 menn fra nordstatene angrep 60 892 menn fra sør, og i et slag som varte fra 30.april til 6.mai så ble over 30 000 skadd eller drept. Slaget er kjent som Robert E.Lees «perfekte slag,» på grunn av hans taktiske disposisjoner av styrkene under angrepet.

Den store seieren til sørstatene fikk likevel en bismak ved at Stonewall Jackson ble skadd, noe Lee sammenlignet med å «miste sin høyre arm.»

Ekstern artikkel: Civil War Home

Ekstern artikkel: Battle summary

Gettysburg
Slaget ved Gettysburg var det slaget hvor flest mennesker ble skadd og drept under borgerkrigen. Over 93 000 menn fra nord møtte over 71 000 menn fra sør mellom første og tredje juli. Mellom 46 000 og 51 000 ble drept eller skadd under slaget.

Bakgrunnen for slaget var at Robert E.Lee nok en gang prøvde en invasjon i nord etter at vestfronten til sørstatene var i ferd med å smuldre sammen. Invasjonen og slaget ble en taktisk bommert av Lee, selv om mange historikere mener at den viktigste grunnen til nettopp det var ikke Lee selv - men hans forskjellige underståtter. Likevel, etter det mislykkede Pickett's Charge red Lee ut blant sine tropper og uttalte følgende:

- Alt dette har vært MIN feil.

Ekstern artikkel: Eyewitness to History

Ekstern artikkel: American Civil War

Kampene i 1864 og 1865
Den nye kommandanten for nordstatene, Ulysses S. Grant, prøvde i 1864 å drive Lees styrker til en enorm ressursmangel ved flere angrep. Lee stoppet alle angrep, men hele tiden ble styrkene til Lee tvunget til å trekke seg lengre og lengre sydøst. Ett av de største angrepene var det som kalles The Siege of Petersburg som varte fra juni 1864 til mars 1865. I løpet av den tiden hadde Lee blitt utnevnt til øverstkommanderende for alle styrkene i sør.

Den 2.april 1865 forlot Lee Richmond, og begynte en tilbaktrekning vestover. Den 9.april var hans styrker omringet og han overga seg til Ulysses S. Grant. Etter overgivelsen klarte Lee å overbevise flere av hans offiserer om å ikke trekke styrkene sine til fjellene for å fortsette en geriljakrig med følgende uttalelse:

- Så langt fra det å delta i en evig krig for å fortsette slaveriet er jeg lykkelig over at slaveriet er over. Jeg tror det vil være til en stor fordel for oss i sør.

Hans evne til å lede sine tropper, og sitt «land» i etterkant av krigen er en av grunnene til at Lee av mange blir kalt tidenes general.

Etter krigen
Som den tapende øverstkommanderende for hæren som ble slått i krigen skulle man i utgangspunktet ikke tro at Lee ville ha noen særlig karriere etter krigen. Det som skjedde var det motsatte. Han ble verken arrestert eller straffet, selv om han mistet sin rett til å stemme. Hans handlinger etter krigen gjorde ham til et ikon i å få relasjonene mellom sør og nord på rett spor igjen.

Fra oktober 1865 ble han president for Washington College i Lexington (som nå heter Washington and Lee University). Han var der fram til sin død.

Lee fikk aldri sitt amerikanske borgerskap tilbake i løpet av sin livstid, selv om President Andrew Johnson ga alle deltagerne i borgerkrigen amnesti den 25.desember 1868. I 1975 ga Gerald Ford Lee borgerskapet tilbake.

Robert E. Lee døde den 12.oktober 1870 etter et slag den 28.september. Statene Florida, Virginia, Texas, Alabama og George har alle dager hvor de feirer Robert E. Lee.