Er du klar for elgjakta?
Vi Menns friluftsredaksjon har i samarbeid med bladet Villmarksliv og fagredaktør Dag Kjelsaas samlet et knippe fakta, råd og lure triks som hjelpe elgjegere til suksess i elgskogen.
Elgjakt i tall
Nærmere 20 prosent av norske menn over 16 år er jegere (mot to prosent av kvinnene), og over en tredjedel av jegerne deltar i elgjakt. Det er åpnet for elgjakt i alle norske fylker, og Hedmark er elgfylke nr. 1. Trysil er den kommunen i Norge hvor det felles flest elg; i fjor falt 1143 elg i bakken i vår største elgkommune. På landsbasis ble det i fjor felt 36 000 elg, noe som er en liten økning fra de foregående årene. Hedmark fylke noterte seg for 8100 av disse elgene - det største antallet siden toppåret 1992.
Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at det prosentvis er flere jegere i Bygde-Norge enn i de store byene.
Statistisk sentralbyrå har regnet ut av kjøttverdien av viltet som felles i Norge årlig utgjør omkring 500 millioner kroner (2007-tall), av dette er det elgkjøtt for rundt 300 millioner.
Her finner du elgen
Den som viste svaret på spørsmålet "hvor er elgen", kunne bli en fremgangsrik elgjeger. Selv den mest drevne elgjeger kan trenge litt teori om hvor elgen liker å oppholde seg. Derfor har vi samlet en rekke generelle tips med utgangspunkt i intervjuer med erfaren elgjegere. Noen fasit finnes ikke, men dette er noen gode utgangspunkt.
Når startskuddet har gått for elgjakta kan det virke som elgen gjemmer seg bedre. Til andre årstider kan elgen være mer villig til å vise seg i åpent lende, for eksempel på jorder – man skulle nesten tro dyrene forstår at det er jakt og holder seg i dype skogen i større grad.
September og oktober er høysesong og høytid – i mange deler av landet er brunsten på topp og elggenerasjonene føres videre, mens elgjegerne lader børsene. Jakt og brunst fører til aktivitet i skogen, noen som kan øke sjansene for å se elg. i terrenget.
Elgen søker som annet vilt mat og skjul fra fiender. Dermed finner du sjelden elg i glissen, ensartet skog eller midt på åpne hogster eller på snaufjellet. Unntaket kan være elg som er sulten på nye knopper og skudd på våren, eller ungdyr, som er mindre erfarne og «dumme».
Interessert i jakt? Da anbefalier vi disse sakene:
Også elg i tett befolkede og "urbane" strøk kan eksponere seg på jorder og turstier, ikke minst utenfor jaktsesongen. Årsaken til at elg i slike områder er mindre folkesky er enkelt sagt at de må være det – skulle de flyktet fra folk hver gang de så dem ville de ikke ha tid til noe annet¿
Det er i timene rundt soloppgang og solnedgang elgen er mest i bevegelse, dyra bruker både terrenget og mørke som skjul.
Midt på dagen ligger dyra som oftest mer eller mindre i ro, i såkalte dagleier. Storoksene er sky og vare, og velger ofte oversiktlige, høytliggende plasser i terrenget som dagleie, hvor de kan ligge med oversikt over sporet inn og området rundt.
Eldre kuer kan også bli smarte og slu, og oppføre seg og bruke terrenget omtrent som storoksene.
Luktesansen til elgen er god – og skal man ha sjanse til å se elg må man gå mot vind. Å nærme seg elg med vind i ryggen gir sjelden observasjoner. Har du med hund på tur vil hunden markere "vær" av elg – og du bør være ekstra oppmerksom. Ikke bare jakthunder gjør dette; de fleste hunder har interesse for vilt, og elg lukter mye.
Elg har også (store) ører. Dermed skremmes de vekk av lyd fra folk som nærmer seg dem. Er det regn og vind er det mer lyd i skogen – noe som kamuflerer din framrykning når du er på elgjakt.
- Elgen ligger gjerne litt høyt i terrenget, noe som sikrer utsyn og værtrekk.
- Elgen bruker luktesansen mye for å holde oversikten over området rundt seg. Det typiske er et elgen ligger med vind i ryggen og utsikt fra vinden.
- Elgen legger seg helst i skjul, men ikke i den aller tetteste skogen. Det skal være åpninger og muligheter for utsyn på liggeplassene. Områder med skog av varierende tetthet og sammensetning, er gode elgområder.
- Ofte kan man finne elg ganske nær åpne, matrike plasser i terrenget, for eksempel jorder eller hogstflater. I ly av overhengende skog med utsyn utover lysningen/matfatet, kan det ligge elg.
- I nærheten av og i slukter og skar i terrenget, store stikryss eller andre naturlige møteplasser i terrenget, vil det ofte ligge elg.
- Storoksene er nevnt, de vil ofte ligge litt unna resten av familiegruppen når de er sammen med dem, men snuta motsatt vei. Her er det mulighet for rask retrett. Storoksen ligger slik at den ofrer familien for å stikke seg vekk fra farer som nærmer seg.
- Finner du en brunstgrop eller en "blinkelinje", altså en rekke av trær med avskrapet bark, er det (stor)okse i nærheten. Dermed vet storoksejegeren hvor han skal sitte og vente på skogens konge.
Uunnværlige tips
Dag Kjelsaas har et anselig antall jakttimer og felte elg å se tilbake på etter over 40 år som jeger og journalist/villmarksfotograf, -reporter og redaktør. Han gir her til beste sine tyve beste råd.
- Mange tror elgjakt er enkelt. Det kan det være. Men alle som har prøvd å åle seg over ei ur med elg liggende årvåkent på andre siden, vet at elgjakt setter krav til jegeren. Her har vi samlet noen tips som forhåpentligvis gjør elgjakta litt enklere, sier Kjelsaas.
1. Bevegelse røper deg. Generelt beveger jegere seg for raskt i terrenget. Elgens muligheter til å oppdage deg før du oppdager det, øker med hastigheten din.
2. Detaljene teller. Og summen av flere små detaljer du forbedrer, kan fort bli en skuddmulighet. Slike detaljer kan være remfestet som knirker, men som stilner etter en dråpe olje. Litt ekstra utstyr kan komme godt med når du sniker innpå elg, særlig hvis du må vente lenge, blir kald eller sulten. En enkel, lydløs sekk, stramt festet er grei å ha.
3. Husk å skru av mobil, og plugg igjen jaktradioen når du er på elgjakt. Ikke noe – tro oss – er så surt som å ha klart å stille innpå elgoksen, løfte rifla forsiktig - og deretter oppleve at mobilen ringer med en glad marsj.
4. Ikke stirr. Elgen har en egen evne til å oppfatte at de blir stirret på. Øyne forbindes med faresignaler, så hold dem halvt lukket og unngå intens stirring når du er nær.
5. Kast stein. Det hender at situasjonen låser seg, eller at dyret er slik plassert at det er umulig å snike seg innpå usett. Du kan da i noen tilfeller, og som en siste utvei, kaste en stein over eller til siden for dyret, men ikke for nær. Dette kan resultere i at dyret trekker vekk fra lyden av nedslaget og mot deg.
6. Kikkert. Hvis det ikke er for tett, ha alltid kikkerten tilgjengelig rundt halsen. Et par elgører er ikke så lett å få øye på uten kikkert. Synes du kikkerten slenger og er i veien, kan du eventuelt feste den til jakka med en strikk.
7. Lydløse klær. Det er nesten umulig å drive snikjakt med stive klær som lager lyd mot underlaget. Myke stoffer er absolutt å foretrekke. Er du i tvil om tøyet ditt bråker – stryk en grankvist over jakka og lytt! Eksempler på lydløst tøy er fleece og vadmel.
8. Morgen og kveld. Smygjakt drives best når dyra er i sakte bevegelse og på beiteplasser. Dermed peker grålysningen og skumringen seg ut som de beste tidspunktene. Foto: Dag Kjelsaas
9. Naturlige terrenglinjer. Bekkedaler og senkninger i terrenget er ideelle steder å rykke fram. Det er nesten alltid best å velge de laveste linjene i terrenget.
10. Vinden kan endre seg på kort tid, og noen ganger er rådende vindretning i høyden motsatt av det du opplever i dalene. Sjekk nøye med ei fjær i en sytråd eller potetmel som drysses ut av en snusboks hvis du er i tvil om vindretningen.
11. Rettlinjet framrykking. Dyr er vare for bevegelser mot siden, opp eller ned. Går du rett imot, er det ofte utrolig hva de kan godta. Prøv å unngå sideveis vagging eller humping med kroppen hvis du går rett imot.
12. Støvler i lær eller gummi bråker når det er tørt i skogen. Trekk en stor sokk utenpå og tape den fast øverst så den ikke glir ned. Alternativt kan du snike deg de siste meterne fram i bare sokkelesten.
13. Dyr kan plutselig heve hodet og nistirre mot deg. De har da sett eller hørt noe mistenkelig, og det er livsviktig at du "fryser" bevegelsen. Hvis du blir så sliten at du etter hvert ikke klarer å holde balansen eller holde deg i ro, så forsøk å foreta en jevn bevegelse rett ned mot bakken.
14. I regnvær er dyra ofte spake, så forutsetningen for å lykkes under snikingen er gode. For å unngå at regntøyet bråker mot omgivelsene, tar du ganske enkelt genser og ullbukse utenpå.
Lokk og lur (elgen)
Selv om de fleste elgjegere setter sin lit til elghunders nese for å finne og jage elgen på post, så kan jakte elg uten hund. Da bedrives såkalt smygjakt, gjerne kombinert med lokking, enkelt sagt "å rope på elgen" - som faktisk kommer ganske ofte, hvis jegeren behersker de nødvendige lokkelydene.
Også her er det ringreven Dag Kjelaas som øser av sine kunnskaper;
- Å lokke til seg elg er noen ganger enkelt; andre ganger en stor kunst. Oksene er av og til utrolig lettlurte, mest fordi kjønnshormonene flommer i blodet. Mange har lært seg lokkelyder, enten det er oksens oahhh eller den mer vanskelige lokkingen fra ei brunstig ku.
- Virkningen av lokkelyder fra begge kjønn kan forsterkes med enkle midler. Om du ikke klarer å lage lyden selv, er det tillatt å bruke båndopptager. Den kan jo selvsagt også brukes på samme måte som det beskrevne jaktradiotrikset.
- Noe som virkelig setter fart i okser som føler seg tråkket på, er om en rival ikke bare gir lyd fra nesa, men også markerer med geviret. Denne lyden er lett å etterligne hvis du for eksempel tar vare på ei bogfjøl fra en kalv eller et ungdyr. Når den er rengjort og tørket, kan du gni og slå den mot en trestamme og kvister. Dette minner om lyden når en okse herjer mot et tre med geviret.
- Fyller du en plastpose med vann, og heller ut vannet mot en stein eller trestamme, høres det til forveksling ut som når ei elgku tisser. Kombinert med lokkelyder kan dette gjøre underverker.
- Postering eller lokking kan kombineres med å legge ut bomullsdotter med lukt fra flaske. Slik lukt fås også kjøpt på sprayflaske, og oppskriften forteller at dette er tiss fra ei brunstig elgku. Men lukt kan du også skaffe selv. Punkt én er å finne ei brunstgrop som er i bruk, og punkt to er at dette må skje i en annen del av terrenget enn der du jakter. Lukta må nemlig komme fra en annen okse enn den du forhåpentligvis skal lokke fram.
- Selv pleier jeg å dynke lua mi i brunstgropa slik at jeg alltid har lukta med meg. I tillegg tar jeg vare på våt jord fra gropa i en plastpose, og heller ut litt av dette omtrent hundre meter unna der jeg posterer eller lokker. Jeg opplevde en gang at en okse gikk rett mot lukta, så nå prøver jeg å bruke metoden så ofte som mulig.