Er du en phubber?
De fleste gjør det stadig vekk, men du burde la være.
(SIDE2): Sitter du med mobilen eller nettbrettet i hånda og er mer opptatt av hva som skjer på skjermen selv når du er sammen med andre? Du følger kanskje bare sånn halveis med på hva som blir sagt mens du sjekker meldinger, e-post eller surfet på nett?
Ja, da er du en phubber.
Egen kampanje
Stadig flere sitter med øynene klistret ned i mobiltelefonen mens de er sammen med andre og nå har denne aktiviteten fått et eget ord.
Faktisk så blir «phubbing» beskrevet som å overse andre i sosialt lag ved å se på telefonen i stedet for å vise oppmerksomhet, ifølge Barnevakten.no.
Faktisk så er det nå satt i gang en kampanje for å stoppe «phubbing» og nettsiden stopphubbing.com skriver følgende:
«Forestill deg fremtidens par sittende i stillhet. Forhold basert på statusoppdateringer. Evnen til å kommunisere ansikt til ansikt fullstendig utryddet. Noe må gjøres.»
Det skal nevnes at kampanjen er satt litt på spissen og også er noe humoristisk ment, men det er ikke til unngå at kampanjen også har et godt poeng. «Stop phubbing» har i tillegg sin egen facebook-side.
Både smarttelefoner, laptoper og nettbrett er blitt en stor del av hverdagen vår og for mange er dette viktige redskap for å holde seg oppdatert, både privat og jobbmessig. Denne Tweeten gir også en god beskrivelse for fenomenet.
Bli mer sosial
Barnevakten.no har laget noen punkter og råd for å unngå phubbing. Ett tips er å legge bort skjermene under fellesmåltider. Vær besvisst på å sette av kvalitetstid med familien der man er sammen uten å bruke skjermene.
Skru av skjermen i god tid før du legger deg for å få en skikkelig god natts søvn.
Vær et godt forbilde i forhold til hvor og hvordan du som voksen bruker skjermer. Phubber du, phubber gjerne barna tilbake.
Skjermtid trenger ikke å være alenetid. Gjennom for eksempel dataspill kan man ha gode felles skjermopplevelser, oppdage nye sider ved hverandre og få i gang den gode praten.
Innarbeid gode holdninger fra ung alder. Lær barn å sette grenser for seg selv og hva de aksepterer av andre. Dialog og tilstedeværelse er viktig.