Er dette nødvendig?

Titanic - USA, 1997. Regi: James Cameron. Med: Leonardo DiCaprio, Kate Winslet, Billy Zane, Kathy Bates, Frances Fisher

Aldersgrense: 11 år

Vinteren 1998 hadde «Titanic» norsk premiere. Jeg var 15 år gammel, og som tusenvis av andre tenåringsjenter, mente jeg at dette var den vakreste historien og den beste filmen som noen sinne var laget. Leonardo DiCaprio var den kjekkeste gutten på jorda, og en dag skulle det nok bli oss to.

Nesten et halvt liv senere innser jeg at det er skrevet langt vakrere historier, det er laget mange bedre filmer og Leonardo DiCaprio var likevel ikke drømmemannen.

Nå settes filmen opp på kino igjen - denne gangen i 3D. Både jeg og alle de andre tenåringsjentene har blitt voksne. Trenger vi å se «Titanic» på kino enda en gang til? Får vi noe mer ut av filmen når den er i 3D?

Mye er sagt om «Titanic». Veldig mye. Den har allerede fått 11 Oscar-statuetter og gått inn i historien som en moderne klassiker. Alle som har ønsket å se filmen, har sannsynligvis for lengst sett den. Og den har blitt omtalt og tolket av både anmeldere, bloggere og skoleelever i årevis.

En anmeldelse av filmen «Titanic» er dermed fullstendig unødvendig. De fleste publikummere har allerede en mening om filmen. Mange elsker den, mange hater den. Mange elsker å hate den, mange hater å elske den.

Men hvordan fungerer filmen i 3D? Er det i det hele tatt noe poeng i å sette opp filmen igjen?

«Titanic» får definitivt en ny dimensjon av å vises i 3D. Mange av scenene er spektakulære, og de blir enda mer storslåtte av å være i 3D.

3D-effekten fungerer best i begynnelsen og slutten av filmen. Bildene av Titanic - både på havets bunn i nåtiden og klar for avreise i 1912 - blir fantastiske i 3D. Publikum får enda større forståelse for hvor storslagent skipet var.

Scenene hvor skipet synker, fungerer også utmerket i 3D. Vi føler at vi virkelig er der sammen med passasjerene og ser det vakre skipet sakte forsvinne i havet.

Men som mange av de som misliker filmen allerede er irriterte over - «Titanic» består av mye mer enn forliset. Størstedelen av den 194 minutter lange filmen tar for seg kjærlighetshistorien mellom Jack og Rose. Og denne delen får ingen nevneverdig fordel av å være i 3D.

James Cameron forteller historien på en levende måte, men den var god nok også før vi fikk på oss 3D-brillene. Og spørsmålet vi da må stille, er om det er noe poeng i å se filmen på kino en gang til når 3D-effekten kun gir mening i en brøkdel av filmen?

Svaret på spørsmålet avhenger helt av hva du synes om filmen i utgangspunktet. Likte du den godt den gangen den kom - eller da du så den på TV, hvis du er av en yngre generasjon - vil du få en fin kinoopplevelse. Du vil føle at du i enda større grad enn tidligere tar del i Titanics reise, og vil få se en rekke vakre bilder.

Hvis du ikke liker filmen, vil du ikke like den bedre nå. Vakre bilder til tross, historien er den samme som før, musikken er den samme, skuespillerne er de samme ... I det hele tatt - du vil neppe forandre mening på grunn av 3D.

Er du en av dem som fortsatt ikke har sett filmen, kan du like gjerne bestille billetter med en gang. «Titanic» er tross alt en film man bør ha sett, og opplevelsen av filmen vil garantert bli mye bedre i 3D på kino enn med drøssevis av reklameavbrudd som søndagsfilm på TV.