Englands råeste tyvebande

Johnson-familien levde i bobiler og gjennomførte innbrudd blottet for samvittighet. Men de sto likevel bak det største brekket i engelsk kriminalhistorie.

Publisert

Det er en sur februarkveld i 2006. Betjeningen i herregårdshuset Rams bury Manor i Wiltshire i det sørlige England forbereder seg til natten. Det luksuriøse renessansehuset fra 1600-tallet ligger utenfor allfarvei, men tomten er likevel inngjerdet og låst.

Her finnes nemlig en av Englands største private kunst- og antikvitetssamlinger. Eieren, Harry Hyam, er en kunstkjenner av rang. Kolleksjonen hans er uvurderlig. Men denne kvelden er det ikke bare vinden som suser i skogen bak tomten. En firehjulstrekker nærmer seg i ly av trærne.

Maskerte menn klipper opp tomtgjerdet med en avbitertang og fortsetter innover. Husalarmen har de lært seg ved å ligge i en busk med kikkert. De kobler den ut, knuser et kjellervindu og sniker seg inn. På ti minutter tømmes sju rom for verdisaker. Men i raidet utløser inntrengerne en annen alarm. Herr Hyams sjåfør hører alarmen fra rommet sitt, og oppdager tyvene.

Banden reagerer lynraskt. De river med seg søppelsekker med tyvegods, slenger sekkene i bagasjerommet og freser av gårde. Verdier for nærmere 800 millioner kroner forsvinner fra Ramsbury Manor denne kvelden. Det største innbruddet i England noensinne er et faktum. Men for Johnson-familien er det bare et av mange vanvittige herregårdsbrekk.

Notorisk familie

Historien om Johnson-slektas forbryterske hverdag er som hentet fra klassisk britisk krim, men hendelsene er like sanne som de er utrolige. Gjengen bodde i bobiler i det sørengelske innlandet, som en sigøynerfamilie, med koner, unger og bikkjer.

Og måten de livnærte seg på var heller ikke helt tradisjonell. Sammen med sine sønner, svigersønner og nevøer gjorde familieoverhodet Ricky Johnson (54) talløse innbrudd i Gloucestershire og distriktene rundt. Familiens tyvaktige tradisjoner strakte seg helt tilbake til 60-tallet.

Og de siste 20 årene var gjengen ansvarlige for det aller meste av kriminaliteten i området. De gjorde innbrudd, rappet vesker, stjal metaller fra industriområder og rev ut minibanker fra veggen. De stjal smykker, antikviteter, TV-er, porselen, sølvtøy, kunst, statuer og veggklokker.

På 90-tallet lot Ricky til å erstatte sin kriminelle løpebane med Gud, og startet byggefirmaet Christian Construction. To år senere ble han bura inn for svindel via det samme firmaet. Senere robbet gjengen en antikvitetsbutikk seks ganger på to år, ekteparet som eide stedet lå og sov i etasjen over hver gang Johnson’ene krasjet inn i butikkruta i en stjålet bil. Og som om det ikke fantes noen grense for hvor lavt de kunne synke, giftet sønnen Chad (da 27) seg i 2002 med en 66 år gammel, schizofren dame.

Giftermålet var åpenbart en svindel. Johnson-gutten ble til og med boende i bobilen med gamlekjæresten og tre barn, men klarte likevel å tappe gamla for to millioner kroner før han ble arrestert for bedrageri.

Brutale, men effektive

Johnson-gjengen var driftige folk, men fikk virkelig fart på sakene da de i begynnelsen av vårt årtusen spesialiserte seg på innbrudd i overdådige herregårdshjem. Selv om britiske herregårder gjerne forbindes med overklasse og høykultur, var det ikke mye raffinement over Johnsons innbruddsteknikk.

De forsterket stjålne firehjulstrekkere med stjålne metallstenger og dundret gjennom et gjerde eller en port i full fart. Ved husene brøt de opp dører med kubein eller knuste vinduene med eksklusiv hagepynt.

Når de omsider var inne, tok de ikke mer hensyn til uerstattelige kunstgjenstander enn hva de gjorde med tyvegods ellers. Snusbokser i gull, byster, porselensfat, malerier eller bestefarsur – alt ble dratt med, slengt i søppelsekker og kastet inn i bilen.

Etter endt raid freste de av gårde igjen. Så dumpet, brant eller solgte de fluktbilen, solgte eller gjemte tyvegodset og trakk seg tilbake til trailerparken sin. Bare fra 2005 til 2006 brøt Ricky og gutta seg inn i mer enn 12 hus, noen av de mest eksklusive i England. Og da de var på høyden av sin karriere i 2005, mistenkes de for å ha utført ikke mindre enn tre store brekk i uka. Det lokale politiet var klar over bobilgjengens lemfeldige omgang med loven, men hadde ikke bevis til å ta dem for noe.

En storstilt operasjon

Ricky og familien terroriserte distriktene, men en måned etter rekordbrekket hos Harry Hyam, rykket politiet ut på et tips. I en bunker på et jorde fant de noe av byttet fra Hyams herregård.

Mye av det stjålne godset var borte, mye av det de fant var skadet, men sammen med tipset hadde de nå tilstrekkelig materiale til å sette i gang en målrettet etterforskning. Politistyrker fra fem distrikter gikk sammen i en storstilt operasjon og etterforsket 116 landstedsinnbrudd, butikkinnbrudd, industrityverier og mye mer.

Mellom 2006–2007 ble de forskjellige medlemmene av Johnson-gjengen pågrepet, noen ble tatt på fersken, andre ble arrestert i bobiler fulle av flatskjermer, stereoanlegg og eksklusive antikviteter. Rettssaken avdekket at gjengen som bodde så enkelt, hadde opparbeidet seg en vinningskriminalitets- CV av uhyrlige proporsjoner. Bare siden 2003 hadde de stjålet verdier for over 900 millioner.

Mesteparten av tyvegodset var det umulig å oppspore, og det er naturlig å tro at banden var ansvarlig for flere forbrytelser enn de ble dømt for. Likevel hadde dommeren nok å huke dem for. Til sammen ble 14 mennesker dømt til 87 års fengsel for den siste tidens skurkestreker. 69 av disse årene ble fordelt på de syv involverte Johnson-familiemedlemmene. Lokalbefolkningen puster lettet ut.

Siden Johnson-gjengen ble buret inne, har innbruddsstatistikken i området sunket med 90 prosent.

Kilder: Guardian, Independent, Gloucestershire Echo