Engasjerende tv-historie
George Clooney er kanskje mannen bak filmen, men det er David Strathairn som gjør filmen om journalisten Edward R. Murrow til noe helt spesielt.
Good Night, and Good Luck – USA 2005. Regi: George Clooney. Med: David Strathairn, Robert Downey Jr., Patricia Clarkson, Frank Langella.
Aldersgrense: Tillatt for alle.
Skuespilleren David Strathairn er allerede nominert til en Oscar for beste mannlige hovedrolle. Sammen med et ypperlig team av kolleger skaper han et bilde av tv-mediets barndom som setter seg dypt inne i bevisstheten etter at lysene er slått på i kinosalen.
At mediene styres av markedskreftene har vært en realitet i lang tid, men når Murrow går til angrep på den konservative senatoren Joseph McCarthy blir dette temaet ytterligere belyst.
Den kalde krigen får hele verden til å bite negler og McCarthy kjeppjager alle med antatte kommunistiske relasjoner. Murrow og produsent Fred Friendly (George Clooney) jobber for kanalen CBS og er ikke spesielt begeistret for senatorens metoder. De setter et kritisk søkelys på mannen som henger ut påståtte kommunister.
Engasjementet blant redaksjonen er upåklagelig og teften for kritisk journalistikk er det ingenting å si på, men annonsørene er ikke helt på bølgelengde. En slik situasjon gjør at kanalens ledelse må gå i tenkeboksen og den redaksjonelle staben må jobbe i uvisse.
Det ukentlige nyhetsprogrammet «See it Now» blir allikevel en arena for en konfrontasjon med den omstridte politikeren. Innimellom alt kjendisstoffet får viktige handlinger et søkelys på seg som bare er godt for samfunnsutviklingen. Avsløringer av hvordan usanne opplysninger har fått grobunn gjennom McCartys virke blir en seier for pressefriheten i USA.
Det er kanskje Clooney som vil tiltrekke seg de fleste kinogjengerne, men med en stjerne som David Strathairn på laget er det garantert mange som vil bli positivt overrasket.
Et faktabasert drama som dette er i tillegg så stilfullt laget at mange vil bli dratt inn i en tid hvor sigaretter og meninger ble fortært i samme åndedrett. Stil og historie går hånd i hånd gjennom dette utskuddet av en film i en ellers så blasert underholdingsverden.
Journalistikken som blir belyst er i tillegg like aktuell i dag som for 50 år siden. Medias plikt til å utfordre og kritisere myndighetenes handlinger får et realt spark i baken gjennom disse to historietimene.
Gjennom skuespillernes intense rolletolkninger får vi følelsen av at de er virkelig inspirert. I dette tilfellet blir man virkelig smittet av engasjementet.
Murrow og hans team hadde mye å godt å si til sine seere og den samme lærdommen gjelder like mye for oss.