Energisk lite beist
Forfriskende, livsbejaende og annerledes katastrofefilm fra det dype og fuktige sør.
Beasts of the Southern Wild - USA 2012. Regi: Benh Zeitlin. Med: Quvenzhane Wallis, Dwight Henry, Levy Easterly, Lowell Landes, Pamela Harper, Gina Montana, Nicholas Clark, Jovan Hathaway
Aldersgrense: 11 år
Velkommen til Bathtub, et avskåret kystsamfunn i et semifuturistisk Louisiana, hvor vår seks år gamle heltinne Hushpuppy (Quvenzhané Wallis) bor med pappaen Wink (Dwight Henry). Hennes mer eller mindre harmoniske tilværelse trues ikke bare med at den tidvis distanserte faren er alvorlig syk, men av en storm som vil legge hele det fattige samfunnet under vann. I tillegg nærmer noen bisonaktige oksedyr seg i faretruende galopp.
Med unntak av fantasidyrene høres handlingsreferatet muligens ut som sosialrealistisk tristesse og generell southern discomfort, men Beast of the Southern Wild er en sjarmerende, oppløftende og ganske annerledes film.
Muligens kan den beskrives som et slags møte mellom tv-serien Tremé og filmserien Mad Max, med Astrid Lindgren luskende i buskene. Dels magisk realisme, dels sosial- og klimapolitisk kommentar, men fullt og helt et fargerikt og fengende eventyr - som har blitt belønnet med velfortjente priseri både Sundance og Cannes.
Quvenzhané Wallis var bare seks år da filmen ble spilt inn, og gjør en oppsiktsvekkende innsats i hovedrollen. Debuterende spillefilmregissør Benh Zeitlin har skrevet manuset sammen med Lucy Alibar, basert på sistnevntes teaterstykke Juicy and Delicious. Zeitlin er del av det Louisiana-baserte filmkollektivet Court 13, som blant annet har laget musikkvideoer for MGMT. Det virker som kollektivet rommer mye kreativitet og rå skaperkraft, da Beasts of the Southern Wild er blitt et medrivende lite beist som bobler over av fortellerglede og gledelig upolert energi.
Man kan innvende at filmens dramaturgi til tider er en smule ufokusert, men en strengere struktur ville trolig fjernet noe av filmen forfriskende egenart. Det røffe, men innimellom også drømmeaktige formspråket har gjenklang i handlingens mytiske fabelkvaliteter så vel som settingens nært sagt primitive råskap, og binder de to planene nokså pent og effektivt sammen.
I den grad Beast of the Southern Wild er en katastrofefilm, er det utvilsomt den mest livsglade og oppstemte katastrofefilmen du kommer til å se på veldig lenge.