Endelig rik

Men fortsatt ganske ræva.

Publisert

Chief Keef
«Finally Rich»
(Interscope/Universal)

Chicagos fattige strøk er en krigssone, med unge mennesker som dør som fluer. Inkludert uskyldige, som blir fanget av kuleregnet til gjengmedlemmene. Midt oppe i det hele sitter den 17 år gamle gangsteren Chief Keef. Eller, han er ikke lenger i Chi-Town, han er trolig i husarrest utenfor byen, under etterforskning for drap. Småbarnsfaren (ja trist... og moren var 16 år da hun fikk ham) har laget furore i rapverdenen via drøye tekster og hardcore gatetroverdighet. Samt via drapstrusler mot andre artister på Twitter (for eksempel den snille Chicago-kollegaen Lupe Fiasco), og skandaløse innlegg på Instagram (bilde av en jente som utfører oralsex på ham, mens dollar tyter ut av lommene hans).

Sånt blir det PR av, og det store musikkselskapet Interscope var kjappe til å huke tak i rakkeren, for så å nå slippe hans debutalbum «Finally Rich». Pengene er kanskje på plass, men tenåringen har ikke blitt rikere på talent i løpet av de siste to årene.

Men ja, vi tror jo på ham. Han er «about that life» som han forsøker å skildre. Eller iallefall hinte om. Den innadvente, ignorante karismaen som gjorde ham kjent er via «(That’s That Shit) I Don’t Like», og denne singelen er lett settets sterkeste låt. Young Chops beat kler Keef, og det samme gjør låtens enkle oppbygging. Det er tøft å høre om alt han ikke liker. (Sjekk den enda bedre Kanye-remixen på «Cruel Summer»-albumet.)

Det nærmeste man kommer andre høydepunkt er «Love Sosa» (hans kallenavn), med det nesten irriterende fengende, dumme refrenget («these bitches love Sosa, O end or no end, fucking with them O boys / you gon' get fucked over / Rari's and Rovers / these hoes love Chief Sosa»), mens gjestene 50 Cent og Wiz Khalifa drar opp den ikke så oppløftende «Hate Being Sober». Majoriteten av debutalbumet lyder som «fillers» («Laughin’ To The Bank» er sjukt lite morsom), med billige produksjoner á la en gratis gateplate, mens Keef lyrisk sett subber uengasjert rundt på bunnivå. Sosa kan holde det så «300» (alias ekstra ekte) han vil, men på neste plate må han holde det mer underholdende.