Endelig?

(SIDE2): - De snakker ikke sant, de som sier de ikke bryr seg om anmeldelser. Når man har jobbet så hardt og lenge med noe, er man selvsagt interessert i hva andre synes, sier vokalist i Rumble in Rhodos, Thomas Bratlie, til Side2.

Ved hans side sitter bandkollegaene Jon og Øyvind, som ivrig blar gjennom avissider, på jakt etter plateanmeldelsen med terningkast fem og seks. Bandets tredjeskiva «Signs of Fervent Devotion» har så langt nemlig hatt en fantastisk score når det kommer til antall øyne på terningen, og gutta gliser fortjent stort.

Skiva følger ikke i samme spor som de to forrige?

- Nei, vi har tatt en helomvending på denne skiva, mye fordi innspillingsprosessen har vært en helt annen denne gangen enn på de to forrige skivene, sier Thomas.

- Før har alle fem vært i studio og jobbet frem låtene sammen. Det er tungvint og ikke nødvendigvis den beste måten. Denne gang tok vi steget og satset. Det har vi vunnet mye på.

Hva har Erlend Mokkelbost og Anders Tjores (Montée-gutta, som har flere jern i ilden for tiden, jour.anm.) bidrag på produsentsiden hatt å bety?

- De er kamerater av oss, og samarbeidet og skiva hadde kanskje aldri blitt slik hadde vi ikke kjent hverandre fra før. Deres mening har betydd mye og de har definitivt satt sin farge på det, sier Thomas, og gitarist Henrik legger til:

- På den forrige skiva dyttet vi jævlig mye info inn i hver låt, mens denne gangen er vi mer innenfor popformatet. Vi var på forhånd enige om å gjøre det mer dynamisk denne gangen, ikke bare spille på trøkket. Det har gjort låtene mer interessante.

- Dere har holdt på siden 2003, er endringene musikalsk også et tegn på at dere hadde gått lei?

- Det var mer det at vi var veldig sultne på å lage noe nytt. Og selv om vi har holdt på en stund, så tar det tid å bygge opp et band. Enkelte har spurt hvorfor vi ikke slo gjennom med forrige skiva, den fikk jo gode kritikker, sier Thomas, og kommer dermed inn på et irritasjonsmoment:

- Det er noe jeg ikke skjønner - hvorfor norsk media drar frem band som ikke har noe å komme med. Kvisete 18-åringer som spiller cello, men som gjør kjedelig musikk. Alle har da hørt en gitarsolo før? Ikke misforstå, vi har hele tiden blitt godt mottatt i pressen, men vi ble aldri hypet på den måte, sier han, og påpeker at 2011 er historisk når det gjelder antallet utgivelser signert norske kvalitetsband.

(Artikkelen fortsetter under låta Soft Insulated Days, fra den nye skiva som kommer fredag)

- Hvem vil dere trekke frem og anbefale da?

-Det er kanskje en selvfølge, men Montée er veldig bra og jeg gleder meg til skiva er ute, sier Henrik.

- Lionheart Brothers siste, absolutt. Og Jens Carelius, sier Øyvind, mens Thomas nikker og legger til Oslobandet Lukestar.

- Og Le Corbeau. Ok, det er litt slemt å si, for jeg spiller i det bandet, men likevel, avslutter Henrik.

- Hva skjer med Rumble in Rhodos på konsertfronten fremover?

- Det blir cirka seks konserter i Skandinavia nå i april. Deretter følger festivalsommeren. Til høsten blir det turné her hjemme, og utlandet er absolutt del av planen. Vi har spilt Europa 6-7 ganger nå, og har opparbeidet oss et kontaktnett der, så det burde gi avkastning, forteller Thomas.

- Dessuten har vi en stayer-evne som nok har blitt lagt merke til. Vi har spilt på mange avsidesliggende steder rundt om i Europa, flirer Henrik.

Mer fra Side2? Sjekk forsiden her!