Enda en skuffelse fra Shyamalan

After Earth - USA, 2013. Regi: M. Night Shyamalan. Med: Will Smith, Zoe Kravitz, Kristofer Hivju, Isabelle Fuhrman, Jaden Smith, David Denman, Sophie Okonedo, Lincoln Lewis, Gilbert Soto, Chris Geere, Sacha Dhawan, Shawn Gonzalez, Jaden Martin, Albert Valladares, Darrell Foster, Jon Douglas Rainey, Corey Brown, Joe Farina, Andrew W. Johnson, Kimberly Villanova, Andrew James McManus, Edward Rafter, James L. Crews II

Aldersgrense: 11 år

«After Earth» har fått mye kritikk for å ha skjulte referanser til Scientologi-kirken.

Det er imidlertid ikke dette som er problemet til filmen. Problemet er at den er uengasjerende, uinteressant og med dårlig skuespill.

Jaden Smith spiller tenåringen Kitai, som drømmer om å bli en like flink soldat som sin legendariske far Cypher (Will Smith). Nå har Cypher bestemt seg for å roe ned soldatlivet og bruke mer tid på familien. På sitt siste oppdrag, som er helt farefritt, tar han sønnen med seg.

Men turen går ikke som planlagt. Romskipet krasjer på Jorden, som nå - 1000 år etter at menneskene reiste derfra - er ubeboelig. Cypher er alvorlig skadet, og Kitai må ut på en reise for å finne hjelp.

La oss ta skuespillet først. Jaden Smith var søt som barneskuespiller i «The Pursuit of Happyness». Nå har han blitt nesten 15 år gammel, og det kreves litt mer av skuespillet enn det gjør når man er barn. Og her kommer det frem at han neppe ville fått noen roller hvis han ikke hadde hatt en berømt far.

Det er kanskje mye forlangt at en 14-åring skal bære en hel film alene. Men når man først lager en film som krever nettopp det, må man finne en 14-åring som har et stort register å spille på og som overbeviser publikum. Det gjør ikke Smith.

Pappa Smith er normalt en dyktig skuespiller som takler både action og komedie med glans. Denne gangen lykkes han ikke. Greit, Cypher holder følelsene i sjakk. Men når det ser ut som Smith selv kjeder seg, gjør vi også det.

Norske Kristofer Hivju har en liten rolle i filmen, og han er blant filmens små oppturer. Hans småfrekke soldat er en fin kontrast til de ellers følelsesløse ansiktene, og karakteren kunne gjerne vært med mer.

Historien er både forutsigbar og klisjéfull. Den unge protagonisten må overvinne både fysiske og psykiske prøvelser i håp om å redde livet. De fysiske prøvelsene denne gangen inkluderer blant annet en diger fugl og illsinte aper - men først og fremst et menneskeetende monster som lukter frykt.

Monsteret er selvsagt et symbol på Kitais frykt og noe han må overvinne for å komme seg videre i livet. Dette kunne vært løst på en mye mer fiffig måte. Faktisk kunne historien blitt ganske interessant hvis Smith (som skrev historien) hadde lagt den til en jordklode som lignet vår verden. Vi kunne fulgt Kitai i møte med ting vi kjenner igjen og utfordringer vi selv kan møte.

I stedet har Jorden blitt et fremmed sted, med dyr og fugler som ikke eksisterer - og altså et monster. Handlingen i filmen kunne like gjerne utspilt seg på en hvilken som helst annen planet. Det er ikke noe poeng i at det skjer på Jorden. Så hvorfor gjør de da et nummer ut av dette?

Grunnen til at menneskene forlot Jorden, blir kjapt forklart av Kitai i begynnelsen av filmen. Likevel blir man sittende med flere spørsmål om hva som egentlig skjedde. Shyamalan burde dvelt mer ved dette før han hastet videre.

Også resten av innledningen blir for kjapp. Publikum rekker ikke å bli ordentlig kjent med verken far eller sønn før de krasjlander, og da har filmen allerede tapt. For at en slik historie skal fungere, er vi nødt til å heie på helten og være redde for hva som vil skje hvis han ikke greier oppgaven. Denne følelsen får ikke Shyamalan fram hos oss. Små glimt av en drept søster er ikke nok til å skape sympati. Det høres kanskje kaldt ut, men det er egentlig ingen krise hvis de ikke overlever.

Selv om Kitai møter på flere utfordringer, klarer ikke Shyamalan å gjøre det ordentlig spennende. Utfordringene avsluttes før vi rekker å engasjere oss, og så får vi litt svada fra Cypher før neste utfordring dukker opp.

Alt i alt er dette en film det ikke er verdt å bruke kinopengene på. Selv om Shyamalan ikke innser at karrieren burde sluttet for lengst, bør snart resten av filmbransjen forstå det og slutte å gi ham penger til nye filmer.