- En uke i helvete
(Avisa Nordland): Det er mandag morgen.
Eller skal jeg si natt?
Klokken er 05.00.
Alarmen ringer.
Slumreknappen er farlig nær –
men jeg kan ikke slumre.
Helvetesuka har startet.
Psykisk smerte
Helvetesuka. Du kjenner begrepet fra forsvaret. Soldater blir presset til blod, svette og tårer. Ja, den fysiske smerten er stor. Den psykiske likeså.
Nå skal soldater erstattes med hvermannsen. Gjørme og skog med treningssenter og jobb. Ekstremt lite mat med ekstremt sunn mat. Bæring av tømmerstokker med full peising på arbeid.
Dette er mental trening – et tema som er i vinden som aldri før. Stadig nye bøker om fenomenet dukker opp i bokhandelen, og en av dem som har bidratt til det er Erik Bertrand Larssen. Han har gitt ut to bøker om emnet – en i 2012 og en i 2013.
– Mental trening handler om selvutvikling. Med mental trening kan du bli en bedre utgave av deg selv, sier forfatteren.
Det er Larssen som har funnet opp den sivile helvetesuka. I den ene boka presenterer han en bruksanvisning på hvordan du i én uke skal leve utenfor den vante tralten.
– Du skal gi alt i ei uke – og bli forandret for livet. Helvetesuka er en bra måte å kickstarte bruken av mental trening i hverdagen. I denne uka skal du finne ditt eget potensial, og utforske hva som egentlig bor i deg. Du skal gjøre det du vanligvis gjør, men du skal gjøre alt veldig mye bedre, sier Larssen, til an.no.
Skyr forandring
Helvetesuka betyr blant annet å stå opp klokken fem for å trene, aldri se tv, gå til sengs klokken 22 og være våken i over et døgn i strekk.
– Vi mennesker skyr forandring som pesten. Vi vil gjøre det samme som før. I helvetesuka utfordrer jeg deg til å tre ut av komfortsonen, sier Larssen.
Undertegnede tok utfordringen.
Jeg har forberedt meg på denne uka i omtrent fjorten dager. Jeg har gruet meg mye, fordi jeg liker komfort. Tanken på smerte og slit over lengre tid gjør meg direkte uvel.
Helvetesukas første og andre dag handler spesielt om å kvitte seg med uvaner, og å bli flinkere til å fokusere på det en faktisk skal gjøre. En av uvanene mine er at jeg liker sofaen litt for godt.
I helvetesuka må sofaen stå ensom. I tillegg er jeg altfor glad i helger, og mindre glad i ukedager. Jeg har ikke bare blåmandag nesten hver uke, men også blåtirsdag, blåonsdag og blåtorsdag. Og innimellom blåsøndag også. Dessuten må jeg innrømme at sosiale medier frarøver meg mye tid.
Nesten uten å tenke på det, trykker jeg meg innom Instagram, Snapchat, Facebook og så videre. Et minutt her og ett minutt der blir fort et par timer i løpet av en dag.
Fullt fokus
Helvetesuka betyr ingen sosiale medier i arbeidstiden. For å presse meg ekstra, har jeg laget min egen vri: Ingen sosiale medier i det hele tatt – unntatt et kvarter hver kveld. De første to dagene av helvetesuka gikk overraskende bra.
Jeg klarte å komme meg opp til rett tid, hadde fullt fokus på alle gjøremål og klarte, så vidt, å holde meg våken til klokken 22.
Nysgjerrigheten på folk som har oppnådd mye i livet var noe av det som fikk Larssen til å interessere seg for mental trening.
– Jeg undret på hva som var forskjellen på mennesker som har hatt et fantastisk liv og oppnådd mye, kontra de som har hatt et helt OK liv, sier Larssen. Deler av svaret fant han i ordet kontraster.
– Jeg tror på kontraster i livet – at vi mennesker må føle på det ubehagelige. Mange har et flatt liv. Jeg tror neppe disse vil sitte igjen med en følelse av at livet har vært en fantastisk reise. Man må kjenne på et stort spekter av følelser for å si at livet har vært nettopp fantastisk.
Jobbet mentalt
Tidligere landslagsbryter Marita Rønninghaug (35) har vært Norgesmester i bryting fire ganger. Hun har også tatt EM-bronse og sjuendeplass i VM. Hun er ikke i tvil om at mental trening har hjulpet henne til å nå merittene.
– Alle vennene mine hadde sommerferie. Jeg visste bestandig at jeg ikke kunne ta ferie. Jeg kunne ikke sove så lenge jeg ville, og jeg kunne ikke droppe treningen. Jeg måtte jobbe mye mentalt for å holde ut, sier Rønninghaug. Mange ganger spurte hun seg selv: Hvorfor orker jeg dette?
– Ikke kunne jeg bli berømt, og ikke var det penger å tjene. Det var følelsen av å vinne som drev meg – en ordentlig godfølelse, sier Rønninghaug.
Syklist August Jensen (22) vet hva Marita snakker om. Gjennom ungdomsårene har han vært nødt til å velge bort aktiviteter som ikke har hatt med trening å gjøre.
– Jeg vil ikke kalle det en ofring, men en prioritering, sier bodøgutten som proffsykler i Stavanger Langsiktig tenkning har hjulpet ham med prioriteringene.
– Det kan være kjedelig å sitte hjemme og se tv mens venner er på fest. Jeg vet at de har det gøy den ene kvelden, men jeg klarer å tenke meg til at jeg antakeligvis kommer til å ha det enda morsommere på sykkelritt i Spania, Belgia eller Italia. Alt er verdt det de gangene jeg kjenner på godfølelsen, sier August.
Tidsstyring
Godfølelsen de snakker om tror jeg kanskje jeg fikk kjenne et snev av onsdag kveld. Denne dagen i helvetesuka handler spesielt om tidsstyring – om å planlegge sine gjøremål og utføre dem med kvalitet.
Jeg bestemmer meg for virkelig å ta grep om alle gjøremålene jeg har utsatt den siste tiden. Jeg skulle ha kontaktet elektriker i over én uke. Jeg skulle ha vasket huset for lengst, og lasset med tomflasker skulle vært pantet siden jul. Dette – pluss mye mer – ble møysommelig skrevet ned i en dagsplan før helvetesuka startet. Og med det samme gjøremålet kommer på lista, ja, da må det bli gjort.
Det er onsdag, og husvask står på dagsplanen. Jeg har ikke lyst. Jeg har jo tross alt stått opp klokken fem og trent hardt i tre dager nå, samt jobbet overtid hver dag.
Fortjener jeg ikke en belønning i form av å utsette halvparten av gjøremålene til i morgen? Hadde bare dette vært en vanlig uke. I helvetesuka er det ikke rom for utsettelser. Klokken 22.00 – i det øyeblikket jeg legger hodet på puta – sover jeg nok en gang som en stein.
Og enda godt er det. Jeg våkner til den jævlige alarmen klokken fem og en fryktelig tanke: Det er 41 timer til jeg får legge hodet på noe som ligner en pute igjen. Jeg skal ikke legge meg før fredag klokken 22. Jeg skal «døgne».
Våkenetter
Er det noen som vet hvordan det er å ha netter uten mulighet til å sove, så er det Agnar Berg. 56-åringen har vært på månedslange turer i Russland, Antarktis, på Grønland og i Canada. Sistnevnte var en sju måneders lang tur på til sammen 6.000 kilometer.
– Det har blitt mange våkenetter. Da handler det om å være flink til å hvile litt innimellom. En god soldat hviler når han kan, sier Berg.
De færreste av oss velger å begi oss ut på en strabasiøs ferd slik bodømannen har gjort. Likevel vil han ikke skryte av seg selv.
– I dagens samfunn er det mulig å ha det mer eller mindre komfortabelt hele tiden. Vi lever i et dildosamfunn. Sånn vil jeg ikke ha det, sier Berg. I likhet med Erik Bertrand Larssen snakker han om kontraster i hverdagen.
– Vi kan ikke føle på komfort hele tida. Dagene blir helt like. Alt flyter inn i hverandre – ingen uker er forskjellige. Det gir ingen god følelse, sier Berg.
Redd
Med polfarerens ord i mente tar jeg fatt på torsdagsnatta, også kjent som den delen av helvetesuka jeg har fryktet aller mest. Jeg er redd for å få vondt i hodet, for ikke å prestere på jobb dagen etter og ikke minst redd for å sovne.
I forkant snakket jeg med en søvnekspert. Hennes råd var å gjøre mye, og å skifte aktivitet ofte.
Jeg skriver ned en liste med alt jeg skal gjøre. På lista står alt fra klesvask til betaling av regninger og lesing av reportasjen jeg har hatt planer om å lese i lang tid. Klokka er to og øyelokkene er tunge som bly. Jeg bytter aktivitet – og vips, så er jeg faktisk våken igjen. Våkenatta går faktisk lekende lett, og det er bare så vidt jeg rekker jobb klokka seks. Er det fordi jeg har forbedret meg mentalt?
Når folk først har begynt å fokusere på mental trening, tror Marita Rønninghaug at det blir en del av personligheten.
– Godfølelsen ved å ha oppnådd eller fullført noe vil jeg aldri glemme. Jeg jakter fortsatt på denne godfølelsen. Det er noe som henger igjen etter tiden med bryting. Den gangen tenkte jeg på hvor deilig det er å vinne en kamp. Nå finner jeg andre måter for å utfordre meg selv og tre ut av komfortsonen på. Marita har aldri likt å løpe.
Nervøs
Derfor bestemte hun seg for å melde seg på halvmaraton. Som tenkt – så gjort. Hun la ned enormt mye trening i forkant. I dag er hun trener for 15 brytejenter.
Blant dem er hennes egne døtre, Mia (13) og Malin (11). Som trener mener Marita at mental trening er like viktig som selve brytetreninga. Søstrene er helt sikre på at dette stemmer.
– Jeg slet veldig med at jeg var nervøs og redd før konkurranser. Jeg ble så kvalm i forkant at jeg ville gi opp. Nå har jeg fått til å kontrollere nervene, sier Mia. Nøkkelen er å forberede seg mentalt, mener hun.
– Jeg har lært meg å tømme hodet. I tillegg er selvtillit veldig viktig. Jeg pleier å tenke tilbake til de gangene jeg har vunnet tidligere, og si til meg selv: Det kan jeg gjøre nå også, sier 13-åringen.
Grå dager
Søndag. 05.00. Det er en kamp å komme seg opp på trening for sjuende dag på rad. Hvordan klarer idrettsutøvere tilsvarende i enda lengre perioder?
Ifølge August Jensen er det viktig å sette livet i perspektiv når dagene er grå.
– For det finnes grå dager på sykkelsetet også. Det kan være tungt når alarmen ringer grytidlig om morgenen for n-te dagen på rad, og jeg må ut og sykle uansett hvordan været er, sier han.
– Jeg pleier å se for meg hva alternativet kunne vært. Jeg ville ikke erstattet dette med å gå skole for eksempel. Det er motiverende å tenke sånn. Dessuten hjelper det å minne seg på at konkurrentene også er ute og trener, sier Jensen.
Den siste tiden har han merket at mental trening for alvor har inntatt sykkelsporten.
– Vi får beskjed om å bruke føttene – men også hodet.
- Kjempeglad
Søndag ettermiddag. Helvetesuka er nesten over, og godfølelsen jeg har lært om er så absolutt til stede. Jeg er kjempeglad – fordi jeg kan sove så lenge jeg vil dagen etterpå. Fordi tv-en ikke er bannlyst kommende uke, og fordi jeg kan ta meg en høneblund når det passer seg.
Men jeg er også glad for at jeg har oppdaget hvor mye tid sosiale medier egentlig tar og hvor kjekt det er å gjøre seg ferdig med gjøremål før de hoper seg opp til en stor pine. Og ikke minst at forberedelse kan få meg gjennom store utfordringer.
Hverdagen – den vante tralten – er jo ikke så ille likevel.
Og én ting er i alle fall sikkert: Blåmandagen er mye verre hvis det i tillegg er helvetesuke.
Regler for helvetesuka:
Starter mandag klokka 05.00 og avsluttes søndag klokka 22.00.
Opp klokka 05 hver morgen.
Vær i seng klokka 22 hver kveld.
Vær ekstremt hardtarbeidende, fokusert, bevisst og pliktoppfyllende hele uka.
Vær dedikert i forhold til planen.
Vær bevisst på ditt modus og fokus til enhver tid.
Vær bevisst på dine ulike roller i løpet av et døgn og vær på ditt beste i den rollen der og da.
Du skal være blid, positiv og løsningsorientert hele tiden.
Du skal være handlekraftig og proaktiv.
Pauser med bevisst, kvalitativ hvile er påbudt.
Gå opp et hakk i klær og generell framtoning.
Alle henvendelser av privat kvalitet må besvares på kveldstid.
Forbud mot sosiale medier i arbeidstiden.
SMS, telefon og e-post til venner i arbeidstiden er forbudt.
Koseprat med kolleger holdes til et minimum.
Du skal trene minst én gang hver dag, helst en morgenøkt.
Du skal utelukkende spise sunt hele uka.
Tv er forbudt.