En solstråle i høstmørket
Det er som man ikke vet om man skal rive av seg håret eller le av Mike Leighs siste film. Du ender med å gjøre sistnevnte.
Happy Go-Lucky - Storbritannia 2009. Regi: Mike Leigh. Med Sally Hawkins, Eddie Marsan
Aldersgrense 7 år
Poppy er førskolelærer i London. Hun elsker sin jobb og gir blaffen i sin dårlige lønn. Helgene benytter hun til å more seg med venninnene. Og i det hele tatt fnise seg gjennom hverdagen.
Ikke alle er like begeistret for Poppys entusiastiske syn på livet. Særlig ikke hennes søster og i alle fall ikke hennes kjørelærer Scott som holder på å få apoplektisk anfall hver gang hun setter seg inn i bilen hans.
SE VIDEO AV HAPPY GO-LUCKY
Sally Hawkins Poppy er en av de mest pussige rollefigurer undertegnede har sett på det store lerretet på mange år. Hun er som å stå og snakke til et menneske som bare står og diller og tuller konstant. Altså verdens mest irriterende type. Tilsynelatende. For etter hvert som historien til Mike Leigh skrider frem, må du bare innrømme at du blir litt smittet av denne uvanlige, glade kvinnens sans for fjolleri, fargesterke antrekk og litt på kanten-humor.
Og det er her hemmeligheten i Mike Leighs nye komedie ligger. Som tilskuer brekkes du nærmest inn i atmosfæren på en måte som ikke er ubehagelig, bare litt uventet. Som alle Leighs filmer er også «Happy Go-Lucky» bygget på improvisasjon. Regissøren, som er berømt for å jobbe uten manus, lar skuespillerne føle seg frem til kjernen av sine rollefigurer. Det blir det solid skuespill og ikke minst en underbygget god troverdighet utav.
Sally Hawkins er et funn som Poppy. Ved å gjøre henne så tøysete i mange henseender, blir de mer dramatiske, nedtonende sekundene hun viser oss enda mer uttrykksfulle. Selv i Poppy finnes en lengsel, hun orker bare ikke å la den dominere livet sitt.
Filmens beste scener er når hun befinner seg i sjåførbilen med Scott. Eddie Marsan, kjent fra en rekke britiske filmer og dramaer, spiller tordenskyen av en kjørelærer med så mye høytrykk at man forventer at han går i lufta når som helst.
En av filmens mest ubetalelige møter er imidlertid det som skjer når Poppy tar opp flamenco. Flamencodanseren Karina Fernandez' enetale om spanske menn er nærmest verdt en hel liten film i seg selv.