En smart familiebil
En gammel favoritt kommer nå i bedre og smartere form.

MÜNCHEN (Nettavisen): Om du har sett reklamemateriell fra Opel den siste tiden, så har du kanskje lagt merke til at de liker å skryte av at de ikke har noe å bevise, men at de har mye å vise fram.
Det er et søtt slagord, men har ikke så mye med virkeligheten å gjøre. Opel har hatt det knalltøft de siste årene, og selskapets modellinje har virkelig lidd som følge av den store krisen i GM. Det sa seg nesten selv at når en sånn gigant holder på legge på røret for siste gang, der USA-markedet er alfa og omega, er ikke et litt obskurt tysk merke det en har hovedfokus på.
Problemer med passende modeller har igjen ført til problemer hos forhandlerne i Norge, og selskapet har gått fra å ha nærmest bare eksklusive forhandlere, til å ha få eksklusive forhandlere.
Resultatet har en igjen sett på salgsstatistikken: Merket er langt unna gamle høyder, og flere år med «vanskjøtsel» fra GMs side har også gjort at selskapet har fått et gubbestempel.
Vil gjerne bevise noe
Og det som er litt morsomt er at selv om selskapet sier at de ikke har noe å bevise, så oppfører de seg definitivt som om de har noe å bevise. Det virker nå som om de strekker seg lenger enn de noen gang har gjort før.
Insignia, etterfølgeren til trauste Vectra, er kanskje selskapets beste eksempel på at de ønsker å bevise at de er så mye mer enn de tidligere har vært.
Og nå er de ute med nok en modell som ser ut til å være nok et rop om «se hva vi kan!»

Smartere, smartere, smartere
Den 3. generasjonen av den tidligere så populære syvseteren Opel Zafira - som nå har fått tilnavnet Tourer - er kanskje ikke bilen som får blodet til å pumpe raskest for de bilelskende, men når en ser litt nærmere på hva Opel har fått til med denne bilen, er det vanskelig å ikke tenke at de på mange måter gjør de rette tingene.

For det første har Opel definitivt en av de smarteste seteløsningene på markedet, og den nye Zafiraen drar det hele til nye høyder. Bilens syv seter kan justeres, flyttes og legges ned totalt uavhengig av hverandre - i alle fall på høyeste utstyrsgrad - noe som gir bilen en ganske kraftig fleksibilitet.
Det åpenbare er selvsagt at du har mulighetene til å benytte bilen fra alt som «kassebil» til en fullblods syvseter, der du nå i midtrekken kan justere alle de tre setene totalt uavhengig fra hverandre.
Og når vi snakker om å justere, snakker vi om alt fra å lengejustere de 28 centimeter (noe som virkelig utgjør en forskjell i beinplass), til å legge ned midtsetet og gjøre det om til armstøtte. Dette gjør faktisk at bakseteplassen i midterste rad er fantastisk god.
I den aller bakerste raden er det med all ærlighet ikke all verden av plass, noe det av fysiske årsaker ikke kan være, men vi hadde ingen problemer med å lage en setekonfigurasjon som gjorde det mulig å få fullvoksne personer inn i alle tre seteradene. Når det er sagt er ikke dette en minibuss, den bakerste seteraden er primært for dem som enten ikke er fullvoksne eller er litt vertikalt handikapet.
Genial sykkelløsning
Men det stopper ikke der: Opel har tenkt at en flerbruks familiebil, den er laget nettopp for familier. Og hva gjør familier? Jo, de reiser på sykkelturer. Bilen kan derfor leveres med et integrert sykkelstativ (FlexFix) som du bare drar ut fra under bilens bagasjerom. Dette er ingen gedigen nyhet i seg selv, men på Zafira kan du nå montere fire sykler – og en har som standard laget låsbar festemekanisme, som gjør at du faktisk kan gå fra disse fire syklene uten å være redd for sykkeltyverier.

I tillegg kan du enkelt vippe ned alle fire syklene, for å få tilgang til bagasjerommet.
Dessverre kan ikke dette kombineres med hengerfeste.
Mye glass - mye lys
Om du går for billigversjonen av bilen, så er designet relativt rett fram, men om du går for den litt mer påkostede Cosmo-utgaven (rundt 30.000 kroner ekstra) får du en frontrute som strekker seg ekstra langt tilbake. Utover å se fryktelig bra ut, så øker det utsikten både i forsetene, men ikke minst i baksetene.

Dette kan kombineres med et glasstak om nødvendig. Hva det vil koste å bytte en rute etter steinsprut tør vi derimot ikke tenke på...
Gode kjøreegenskaper
Når det kommer til opplevelsen bak rattet, har vår lille sniktitt avduket at Zafira nå har blitt voksen, og bilen er med på å understreke at det ikke trenger å være traust å kjøre en sjuseter. Sammenlignet med Ford Grand C-Max, må vi si at Fords modell er hakket bedre å kjøre, men Opel kompenserer ganske godt ved å ha et understell med tre innstillinger.
Derimot virker det som om Zafira har relativt betydelig bedre opplevd byggekvalitet. Det er ikke full Mercedes-følelse, men bak rattet er et fint sted å være.

Vi har vært ute med bilen på Autobahn, og når det kommer til stabilitet opplevde vi bilen som totalt udramatisk, selv i til dels svært høye hastigheter. Den flyter av gårde uten å gjøre noe større nummer ut av det, og lydnivået er bra i norske hastigheter.
En bør satse på justerbart understell
På småveier er bilen også god, selv om det kan være en fordel å bruke understellsjusteringen litt mer enn det som er vanlig på andre biler - dette ser virkelig ut til å være verdt de ekstra pengene. Primært vil du bytte mellom «normal» og «tourer» som Opel kaller det. Sportsmodus er primært for de som liker at det slår i baken.

Vi har bare kjørt bilen med en 1,4-liters turbobensinmotor på 140 hestekrefter, og den var på mange måter en glede å kjøre. Den nye generasjonen med motorer som har vært resultatet av downsizing-trenden er rett og slett overraskende gode, men vi er litt usikre på om motoren har tilstrekkelig med dreiemoment (200 Nm) når bilen blir fullstappet.
Vi fikk dessverre ikke muligheten til å kjøre bilen med dieselmotor, men med de politiske signalene som kommer om dagen, fremstår ikke diesel som et helt trygt valg.
God bil, mye konkurranse
Vi skal være forsiktige med å trekke for bastante konklusjoner etter den lille tiden vi har hatt med bilen, men det virker som om Opel egentlig prøver å si «ja, vi har vært ute og kjøre, men nå kan vi både lage pene, effektive og smarte biler». Resultatet ser ut til å være blant de beste i en klasse med sterk konkurranse.