En romraritet
Et fascinerende kammerspill fra månen, med Sam Rockwell i intenst samspill med seg selv.
Moon
Storbritannia 2009
Regi: Duncan Jones
Med: Sam Rockwell, Kevin Spacey, Dominique McElligot, Kaya Scodelario
Aldersgrense: 11 år
Etter nærmere tre år på oppdrag alene i en romkapsel for å hente energi til jorden fra månens mørke side, frykter astronauten Sam (Sam Rockwell) at han er i ferd med å bli tullerusk. Hans eneste samtalepartner er datamaskinen Gerty, som styrer det meste av skuta. Få uker før han omsider skal hjem til kone og barn på jorden, utsettes Sam for en ulykke i månefartøyet sitt. Når han våkner i Gertys sykestue, oppdager romfareren at han ikke lenger er alene – men at det er en Sam til i rommet!
Debuterende regissør Duncan Jones er sønn av David Robert Jones, bedre kjent som David Bowie. Om han har latt seg inspirere av pappas gode, gamle «Space Oddity» er uvisst, men tydelig er det i hvert fall at Duncan i arbeidet med filmen har sett opp til Kubricks «2001: en romodyssé» (som i sin tid ga inspirasjon til Bowies låt). Man kan også trekke paralleller til Tarkovskijs «Solaris».
Til tross for sine likheter med disse klassiske sci-fi-eposene, har «Moon» en betydelig egenart og originalitet. Først og fremst skyldes dette en genuint god grunnidé, som passer perfekt til filmens beskjedne budsjett. Dette er et slags kammerspill i verdensrommet, som i hovedsak består av Sam Rockwell i samspill med Sam Rockwell (Hørte jeg noen si «Play it again, Sam»?). Men også med den HAL-aktige Gerty, utstyrt med Kevin Spaceys faretruende vennlige stemme.
Filmen har utvilsomt et svært krevende utgangspunkt for hovedrolleinnehaveren, men Rockwell leverer herfra til månen. At Spacey har takket ja til å gestalte stemmen til en maskin, sier vel også sitt om at dette britiske filmprosjektet hadde noen åpenbare kvaliteter allerede på manusstadiet.
Det er aldri mulig å forutsi hva som kommer til å skje i denne historien, som driver stadig dypere inn i en tåke av paranoia, klaustrofobi og isolasjonsvanvidd – men også mot noen problemstillinger av politisk så vel som eksistensiell art. «Moon» er en intelligent og fascinerende science fiction-thriller som stiller store spørsmål med enkle midler.