En fornærmelse mot alle menn

The Loft.

USA, 2014.

Regi: Erik Van Looy.

Med: Wentworth Miller, James Marsden, Karl Urban, Matthias Schoenaerts , Eric Stonestreet.

Aldersgrense: 15 år.

Ofte blir kvinner fremstilt på en dårlig måte i filmer. Kvinnelige karakterer blir ofte degradert til uinteressante, endimensjonale figurer som svarer til menns fordommer.

I The Loft er rollene snudd. Her blir menn fremstilt som utro svin, og selv den mest trofaste ektemann er bare en forførerisk kvinne unna vill utroskap. Hadde jeg vært mann, ville jeg blitt fornærmet over påstanden om at alle menn er så enkle og tanketomme.

Plottet er enkelt: Fordi alle menn sliter med å skjule at de er utro, er drømmen en utroskapsleilighet. Vincent finner leiligheten og deler ut nøkler til sine fire nærmeste venner. Her kan de booke plass når de vil, og ingen sjalu koner får vite noe. Et par av vennene påstår at de ikke er typen til å være utro, men de blir møtt med hånlig latter.

- Vi er jo menn, vi er alle sånn, som Vincent så fint sier det.

En dag oppdager den ene av kameratene en død kvinne i rommet. Ingen andre enn de fem kan ha tatt seg inn i leiligheten, men ingen vil ta på seg skylden. Nå rulles den ene hemmeligheten etter den andre opp.

The Loft prøver hardt å være en intelligent og overraskende thriller. Overraskelsesmomentene står i kø, men ingen av dem er egentlig særlig interessante. Hemmelighetene som mennene bærer på, er for det meste bare tåpelige. Og mennene er overflatiske, uoriginale og overdrevne.

Skuespillet bærer preg av dette. På rollelisten finner vi en rekke navn som burde tyde på kvalitet. Men de skuffer, alle sammen.

Karl Urban (Vincent), James Marsden (Chris) og Wentworth Miller (Luke) pleier å være habile, men her virker det til tider som om de leser replikkene for første gang. Eric Stonestreet spiller Marty med så ekstrem maskulinitet at det bare blir pinlig, og det virker nesten som om han og manusforfatterne gjør det for å ta ham vekk fra rollen som homofile Cameron i Modern Family. Sistemann i gjengen spilles av mer ukjente Matthias Schoenaerts, som overspiller i rollen som tøffing. Han spilte samme rolle i den belgiske originalversjonen.

Det er lett å skjønne hva regissør Erik Van Looy prøver på og hvilken stemning han prøver å skape. Problemet er at han prøver altfor hardt. Det føles som om han vil gjenskape noe han har sett fungere, men det blir bare et dårlig speilbilde.

Muligens fungerer det bedre i originalversjonen fra 2008, Loft - kanskje er det denne filmen The Loft er et speilbilde av. Jeg har ikke sett originalen, og kan dermed ikke sammenligne de to filmene.

Men denne versjonen fungerer i hvert fall ikke. Filmen kunne like gjerne vært en forglemmelig onsdagsfilm (for dere som husker begrepet). Ikke er det spennende, ikke er det engasjerende og ikke er det interessant.

The Loft er ikke en film du trenger å se på kino. Og du trenger strengt tatt ikke se den hjemme heller.

Side2 er ikke så begeistret for den romantiske filmen denne uken heller

THE LONGEST RIDE:  Lang og umoderne kitchfest

Men adskillig mer positivt til den nye danske fantasy-action med Jakob Oftebro

SKAMMERENS DATTER:   Ingenting å skamme seg for

Og absolutt kjempehappy med Bill Murray i St. Vincent!

ST. VINCENT: En rørende film som gjør deg glad