En annerledes krigsfilm

Petter Næss har laget en krigsfilm uten helter og skurker.

Publisert

Into the White - Norge, 2011. Regi: Petter Næss. Med: Rupert Grint, Stig Henrik Hoff, David Kross, Florian Lukas, Lachlan Nieboer, Kim Haugen, Knut Joner, Sondre Krogtoft Larsen, Morten Faldaas

Et tysk og et britisk fly skyter hverandre ned i den norske fjellheimen under 2. verdenskrig. De tre tyske og to britiske soldatene ender opp i samme jakthytte, hvor de søker ly for en snøstorm. For å overleve, er de nødt til å samarbeide.

«Into the White» er en krigsfilm med en litt annen vinkling enn de fleste andre filmer i sjangeren. Her er det ingen skurker og ingen helter - bare fem menn som gjør sitt ytterste for å overleve.

Utviklingen til soldatene i hytta er spennende å følge. I begynnelsen oppfører de seg som fiendene de tross alt er, men de skjønner fort at det ikke nytter å kjempe mot hverandre. Næss har bygget opp filmen i et rolig tempo, men uten at det blir kjedelig. Dialogen fungerer godt, og karakterene er troverdige og spilt av dyktige skuespillere.

Selv om soldatenes psykiske utvikling er det viktigste i filmen, er det også gjort plass til både dramatikk og humor. Her er blant annet livstruende skader, festlige fyllekuler og interessante samtaler.

Det er godt at filmen ikke er så svart-hvitt som mange krigsfilmer er. Selv om vi møter to motstridende parter, trenger ikke publikum ta parti med noen av sidene. Vi heier på begge lag, og får i det ene øyeblikket sympati med det ene, og i neste øyeblikk med det andre.

De kalde omgivelsene på fjellet overføres til salen, og man blir småfrossen når man ser bildene av fykende snø og røde kinn. Filmen er også spekket av vakre naturbilder som kan få selv de mest urbane publikummerne til å lengte til fjells.

At historien er inspirert av virkelige hendelser, gjør den enda mer interessant. Og det er ikke vanskelig å få sympati med karakterene, som desperat prøver å finne mat og varme i en tom hytte. Blandingen av paranoia og overlevelsesinstinkt smitter over på publikum, som dermed på en fin måte dras inn i filmen.