Henter opp tsarens skatter
I dyp hemmelighet har bergningsfartøyey Empire Persia i de siste ukene tømt vraket av den britiske damperen Astoria for verdier som kan utgjøre 100 millioner kroner.
På en avsperret og privat del av kaia i Båtsfjord i Finnmark ligger det anonyme skipet Empire Persia. På avstand minner skipet mest om en tilårskommen, men forholdsvis velholdt tråler. Bare noen ytterst få vet hva bergingsfartøyet egentlig driver med når skipet ikke ligger til kai. For verdens mest berømte skattejegere forteller ikke gjerne at de er i ferd med å gjøre storgevinst i Barentshavet. Der er de på sporet av kobber og andre metaller verdt 100 millioner, sendt fra USA til Tsaren i Russland under første verdenskrig.
To ubåter
4000-tonneren Astoria passerte Nordkapp søndag 8. oktober 1916, og befant seg tidlig mandag morgen om lag 70 nautiske mil nord av Nordkyn. Reisen fra Philadelphia på USAs østkyst hadde vært lang og slitsom, men mannskapet på 34 mann visste at målet var nært. De fleste så med lengsel frem til noen dagers landlov i Arkhangelsk, det russiske tsardømmets hovedstad i nord – med vodka, kvinner og sang. Det blåste friskt fra land, og Astoria slingret østover med røyken fra den spinkle skorsteinen som en bølgende svart vimpel i kjølvannet.
Eksakt hvem som hørte skuddet først, er ukjent. Men i nordøst var den uhyggelige silhuetten av to tyske ubåter plutselig dukket opp. Varselskuddene reiste fontener av iskaldt hav foran baugen.
«Skipet ble stoppet av kanonild fra en av to ubåter om lag fire nautiske mil borte,» het det i Admiralitetets forlisrapport senere. «Mannskapet ble ved hjelp av signaler straks gitt ordre om å gå fra borde.»
Handelskrig i nord
Astoria var bare én i en strøm av dampere som høsten 1916 fraktet livsviktige forsyninger av råvarer og materiell fra det nøytrale USA til Russland. Tsar Nikolaj II og hans armeer kjempet en desperat tofrontskrig: mot Tyskland og Østerrike-Ungarn ute, mot nød og elendighet hjemme. Innløpet til Østersjøen var blitt stengt samme sommer og hadde tvunget handelsskipene nordover – til det stormfulle og ubeskyttede Nordishavet.
Den tyske overkommandoen i Berlin hadde umiddelbart gjort et mottrekk og sendt sjøkrigens mest skremmende våpen inn i farvannet øst for Nordkapp: ubåtene U 43, U 46 og U 48.
For første gang var Arktis blitt en moderne og dødelig krigsskueplass.
Sank på minutter
U 48 under kapteinløytnant Bernt Buss hadde allerede senket den britiske kulldamperen Lotusmere, det norske trelastfartøyet Brink og var på vei tilbake til Wilhelmshaven med russeren Suchan som prise, lastet til plimsollermerket med 6800 tonn ammunisjon og amerikanske lastebiler.
U 43 og U 46, som begge var 1000-tonns undervannskryssere med torpedoer og 88 mm skyts på fordekket, hadde på to uker sendt 14 handelsskip til bunns. U 43 under orlogskaptein Hellmuth Jürst ledet den blodige statistikken med åtte senkninger. Han overlot derfor det nye byttet Astoria til sin yngre kollega, kapteinløytnant Leo Hillebrandt, som med iskald ro manøvrerte U 46 mot den slingrende og forlatte damperen. Få minutter senere var det hele over.
«Fartøyet ble torpedert og sank nesten umiddelbart,» het det i forlisrapporten. «Ubåten kom kloss til livbåtene og ba om papirer. Men de hemmelige instruksene var kastet over bord. Alle andre dokumenter gikk ned med skipet.»
En livbåt med kapteinen og 16 besetningsmedlemmer ble 48 timer senere berget av fiskere fra Hamningberg. Den andre livbåten med 17 mann drev østover i mørket og den isnende vinden, og forsvant for alltid.
Gjenfunnet etter 100 år
I de neste 100 årene hvilte vraket av Astoria i fred på 300 meters dyp i det østlige Barentshavet. Men dårlige tider i offshorenæringen ga den eksklusive klubben av internasjonale skattejegere nye muligheter. Bergingsfartøyer og avansert teknisk utstyr kunne plutselig leies for en rimelig penge. Selv små vrak fremsto som lukrative, så lenge dybden og avstanden til kysten var moderat.
Spesialfartøyet Empire Persia traff blink sommeren 2017. Blant hundrevis av vrak på bunnen av Barentshavet greide undervannsekspertene om bord ved hjelp av sidesøkende sonar og multistråle ekkolodd å identifisere restene av SS Astoria.
Vrakdeler ble i all hemmelighet hentet opp av miniubåter og straks brakt til London, der assurandørenes interesser ivaretas av det britisk Ministry of Transport. En avtale om deling av utbyttet ble inngått. Empire Persia kunne i august i år begynne det møysommelige arbeidet med å finne og berge de mest verdifulle delene av lasten: 1300 tonn kopper, 500 tonn bly, 750 tonn andre metaller, maskiner, biler og andre verdisaker. Metallet alene har en verdi på om lag 100 millioner kroner.
Om det også er edelmetaller om bord, kan tallet bli langt høyere.
Empire Persia er verdens mest kjente skatteskip. Det er særlig berømt for en serie spektakulære operasjoner i Atlanteren og Middelhavet dengang da fartøyet bar navnet Odyssey Explorer og tilhørte det omstridte børsnoterte amerikanske bergingsselskapet Odyssey Marine Exploration.
1600-tonneren ble bygd i Storbritannia i 1972 som fabrikktråleren Farnella (senere Northern Prince) og deltok i mange sesonger i torskefisket med trål i Barentshavet. Hun ble siden brukt som minesveiper under Falklandskrigen, solgt til USA og ombygd til et avansert offshorefartøy med miniubåter og sidesøkende sonar.
Odyssey-gruppen ble internasjonalt kjent da den fant damperen Gairsoppa i Atlanteren og siden berget 110 tonn sølv fra nesten 5000 meters dyp. Da Odyssey fant den spanske fregatten Nuestra Senora de las Mercedes, som gikk ned utenfor kysten av Portugal i 1804 med gull og sølv for fem milliarder kroner om bord, gikk det ikke fullt så godt. Selskapet måtte gi fra seg rettighetene til den spanske stat.
Odyssey Marine kom i vanskeligheter i 2016 og ble tvunget til å refinansiere. Det sagnomsuste fartøyet ble solgt til Latvia og omdøpt til Empire Persia. Ingen vet hvem som i dag kontrollerer fartøyet, som fører Panama-flagg. Spekulasjonene internasjonalt sier at kapitalen kommer fra Øst-Europa.
Båtsfjord som base
Eierne av Empire Persia har altså valgt Båtsfjord i Øst-Finnmark som base. Fartøyet pendler mellom vrakposisjonen og en avsidesliggende kai der ingen utenforstående slipper til. Til Vi Menn blir det rapportert at en stor mengde metallbarrer er blitt losset, i tillegg til en god del større gjenstander, skjult av presenninger.
Alt blir umiddelbart transport sørover med trailere. Og Empire Persia har igjen satt kursen utover i Barentshavet. Tiden er knapp når man vil få opp mest mulig fra havdypet før mørketiden og vinterstormene preger Barentshavet.
Skattejakt til sjøs har alltid vært omgitt av mystikk og hemmelighold. Det samme gjelder jakten på Barentshavets hemmeligheter. De som står bak Empire Persias ekspedisjon, vil holde spekulantene og eventyrerne borte. Det har ikke lyktes Vi Menn å få kommentarer fra skattejegerne.
Tsarens blodige livslinje
Sommeren 1916 ble det nøytrale Sverige presset av Tyskland og Østerrike-Ungarn til å sperre det sørlige utløpet av Øresund med et minebelte. Vestmaktenes adgang til St. Petersburg og andre russiske havner i Østersjøen ble effektivt hindret, mens tyskerne fortsatt kunne bruke Kielerkanalen.
De russiske armeene og sivilbefolkningen var helt avhengig av hjelp vestfra. Forsyningstrafikken ble derfor flyttet nordover til Barentshavet, der tsaren ga ordre om å bygge ut Murmansk til en ledende havneby.
De tyske ubåtene fulgte etter, og gjorde fra høsten 1916 farvannet mellom Nordkapp og Vardø til en lite kjent, men blodig krigsskueplass. Konvoisystemet var ikke tatt i bruk, og handelsskipene seilte uten bevæpning.
Tsar Nikolaj II gikk av i mars 1917, bolsjevikene grep makten i revolusjonen seks måneder senere og sluttet fred med vestmaktene vinteren 1918. Da var antagelig 50–70 fartøyer blitt senket på ruten gjennom Nordishavet, iberegnet Astoria, som forsvant med 5000 tonn metaller og maskiner om bord.
BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.
