Emil (16) er en «svettgamer»

Bruker 40 timer i uka på dataspill.

Publisert

(AN Ung): «Svettgamer» er et slangord brukt for folk som bruker mye tid på virtuelle spill. Emil Winther (16), innrømmer selv at han er en «svettgamer».

– Ja, jeg spiller en god del, og det tar mye av tiden min. Det går ofte ut over de oppgavene jeg egentlig skulle gjort hjemme, sier han.

Føler seg avhengig

Det er kjent at mange spill lett kan føre til avhengighet. Her kjenner Emil seg godt igjen, og han forteller at han kjenner lysten til å spille stort sett hele tiden. Når spillingen tar det meste av fritiden, går det ut over andre ting som venner, familie og skole. Men Emil mener selv han har klart å finne en balansegang.

– Jeg syns egentlig ikke det går så mye ut over mitt sosiale liv, for jeg har jo venner som jeg møter selv om jeg spiller litt mye. Dessuten spiller jeg alltid sammen med andre. Vi snakker vanligvis over Skype, eller så samler vi oss til noe vi kaller for LAN. Der sitter vi i samme rom og spiller hele natta, forteller han til AN Ung.

– Det varierer fra person til person, men for noen kan det være veldig vanskelig å takle det sosiale hvis man spiller veldig mye, mener Malin Solbakken, helsesøster ved Bodin videregående skole. Ofte er det slik at mange ungdommer bruker spilling for å rømme fra hverdagen.

– Hvis man møter motstand i livet er det for mange veldig enkelt å bare sette seg ned for å spille. I spillet har du din egen verden der bare du bestemmer. Hvis man etter hvert blir veldig avskjermet på grunn av spillingen kan det fort gå ut over det sosiale livet, sier Solbakken.

Påvirket av spillene

Mange mener at ungdommer blir påvirket negativt av spillene, ettersom mange av dem handler mye om vold.

– Det stemmer at noen av spillene hovedsaklig går ut på at man skal gå rundt og drepe folk, forklarer Emil, men sier at han selv ikke føler at det påvirker ham.

– Det er jo ikke sånn at jeg får lyst å skyte folk bare fordi jeg spiller et spill der man gjør det, sier Emil bestemt. Solbakken mener at de fleste blir påvirket, men på forskjellig måte og i ulik grad.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at man blir mer voldelig av spill, men livet påvirkes på andre måter. Det kan være så enkelt som å slutte seg til spillingen når ting går galt i livet, sier helsesøsteren.

Problemer hjemme

Det har blitt flere krangler med foreldrene etter at spillingen tok av, forteller Emil. De liker ikke at han spiller såpass mye og har prøvd å ta fra ham datamaskinen et par ganger.

– De har også koblet ut nettet vårt, spesielt om natten. Det skjer ganske ofte. De sier at jeg ikke får lov til å spille, men jeg kan ikke si at det funker så bra, sier han.

Solbakken sier at slike problemer må forebygges fra tidlig alder.

– Det er vanskeligere for foreldre å få kontroll på det når ungdommen er begynt på videregående skole. Noen starter spillingen i veldig tidlig alder, det finnes eksempler på at barn helt ned i sjuårsalderen spiller voldsspill. Barn skaper seg lett vaner, og jo eldre de blir jo vanskeligere er det å endre dem, forklarer helsesøster Malin Solbakken. Hun råder foreldre til å ta ordentlig tak og ha regler.

– Det er en god start hvis foreldrene viser barna hvilke nettsider som er bra, der man faktisk kan lære noe.

Prioritering

Emils hverdag består av skole, måltider, litt tv-tid, og spilling. Spillingen får mer tid enn lekselesingen, innrømmer han.

– Spillingen har ikke ført til at karakterene har gått ned, men hvis jeg brukte noe av spilltiden på skolearbeid, kunne jeg nok hatt litt bedre karakterer, sier Emil.

Foreldrene til Emil synes at spillingen kan ta overhånd.

– Vi prøver, og har alltid prøvd å regulere dette. Vi godtar på langt nær at han spiller så mye, men det er vanskeligere etter hvert som ungene blir større å stoppe det, forklarer de. Det blir spesielt mye spilling på vinteren da det ikke er så mye annet å gjøre. De sier også at det hadde hjulpet mye om Emil hadde vært med i en eller flere organiserte fritidsaktiviteter.

Denne saken er levert av Avisa Nordlands ungdomsredaksjon.