Elsa Lystad (1930-2023)
– Elsa kom ikke fra et møblert hjem
Elsa Lystad opplevde eventyrlig suksess på scenen. Hun spilte seg rett inn i publikums hjerter, selv når hun hadde en streng mimikk. Barndommen med moren og livet med ektemannen satte sitt kjærlige preg på den folkekjære skuespilleren.
Elsa Lystad (93) sovnet stille inn andre juledag, vel 93 år gammel. Alle hennes kolleger hyller skuespilleren som behersket alle sjangerne innen scenekunsten, men også på film og TV.
Elsa ble etter sitt gjennombrudd på 60-tallet kjent for stor originalitet i rollene hun spilte, alt fra revy til klassisk drama.
Totalt ble det over 160 hovedroller på scenen, bidrag i et utall TV-produksjoner, og medvirkning i over 60 norske filmer.
Ektemannen Arpad Szemes
Hun ble født på Rodeløkka i Oslo og viste tidlig interesse for teater, litteratur og billedkunst. Elsa var bare ni år da hun opptrådte for publikum for første gang ved å lese dikt på en basar.
Som 17-åring debuterte hun på Falkbergets Teater i 1957. Her fikk hun rollen som Laura Isaksen i «Bør Børson jr.» og turnerte med teateret i over ett år. Det store gjennombruddet kom i 1965, da hun sammen med blant andre Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. startet revyteatret Lysthuset i Oslo.
I løpet av en rik karriere var hun ansatt både på Det Norske Teatret, Oslo Nye Teater og Den Nationale Scene i Bergen.
Privat hadde Elsa et langt og lykkelig ekteskap med ungareren Arpad Szemes. De giftet seg i 1961 og holdt sammen frem til han døde så altfor tidlig i 1998, vel 68 år gammel.
Arpad var inspisient og teaterregissør, og Elsa uttrykte ved flere anledninger at tapet av ektemannen var hennes store sorg. Paret fikk tre barn sammen.
Les også: Stjernene som gikk bort i 2023
Enestående mamma
Det fantes en annen viktig person i livet til Elsa og som var med på å forme henne, nemlig moren Thora.
Hun skilte seg fra barnefaren Erling da Elsa var fem år. Morens varme og kjærlighet skildret Elsa i selvbiografien «Hva er det med meg?» som ble lansert i 1986.
Moren til Elsa var vaskekone, og de vokste opp i kummerlige kår i et leid værelse i Oslo. Elsa var ærlig i boken på at det var smått med materielle goder, men massevis av trygghet og kjærlighet fra sin elskede mamma.
Som barn var hun ikke kjent som den ivrigste til å få med seg alle timene på skolen, men var til gjengjeld å se i Nasjonalgalleriet eller i biblioteket, på studioteatret og Edderkoppen revyteater. Med stor lyst og enormt engasjement kom hun seg inn i teaterverdenen.
Den etter hvert så folkekjære skuespilleren ble tidlig kjent for sin mimikk, eller rettere sagt fravær av mimikk. Det gjorde at hun satte sitt preg også på mer seriøse roller.
– Elsa var en genial komiker som det ikke finnes maken til. Hun var genial på det viset at hun var kjennetegnet av å ha et steinansikt, tilsynelatende helt uttrykksløst. Det lå mye bak et sånt ansikt, sier skuespilleren Anne Marie Ottersen (78) til Her og Nå.
Hun minnes Elsa med glede og takknemlighet.
– Hun var briljant i alle roller, og hun er den siste av sin generasjon som har gått ut av tiden. Elsa tilhørte toppsjiktet med Rolv Wesenlund, Harald Heidi-Steen jr. og Aud Schønemann, mener Anne Marie. Hun lot seg tidlig imponere av den 15 år eldre skuespilleren.
Les også: (+) Herbjørg Wassmo: – Det som var så fylt av skam at det var utenkelig at man kunne si det. Jeg trodde det var min skyld
Vokste opp i en ett-roms
– Elsa gjorde mange store roller enda større ved sin forbilledlige tolkning, Jeg husker henne spesielt i rollen som Selma Brøter i Per Bronkens TV-film ved samme navn. Hun spilte i Tsjekhovs «Tre søstre» på sitt helt særegne vis, forteller Anne Marie.
Den siste halvparten av sitt aktive skuespillerliv arbeidet Elsa som frilanser. Det var i denne perioden hun hadde noen av sine mest kjente roller. Størst var rollen som Oddveig i NRK-suksessen «Fredrikssons fabrikk», der Elsa spilte sammen med Anne Marie Ottersen, Aud Schønemann og Brit Elisabeth Haagensli.
– Det var en fornøyelse å spille med Elsa. Hun var jo et oppkomme av humør og humor, og med et imponerende overskudd av energi. Det gjorde at hun hadde mye glede i seg som vi andre fikk merke.
– Veldig mange komikere sier de ikke er morsomme privat, men det var definitivt Elsa. Hun fikk alltid stemningen på topp når hun følte at alle rundt trengte et ekstra piff, sier Anne Marie.
Hun tror Elsas oppvekst ga henne verdier som hun bar med seg resten av livet.
– Elsa kom ikke fra et møblert hjem. Hun bodde med moren og broren på ett rom i oppveksten. Elsa hadde alltid med i bevisstheten at hun kom fra enkle kår.
– Selv etter sin enorme suksess forble hun jordet. Elsa var det vi kaller for hel ved. Hun var blottet for jåleri, fordi hun aldri glemte hvor hun kom fra, forteller Anne Marie.
Anne Marie husker Elsa som veldig snill overfor alle hun traff på sin vei.
– Elsa elsket mennesker. Hun var ikke bare snill, men også varm og empatisk. Det gjenspeilet seg i ekteskapet med Arpad. Han var hennes store kjærlighet. De var et harmonisk par, og det var koselig å se at Elsa – som ikke hadde førerkort – bli kjørt rundt av Arpad på alt hun var med på, sier Anne Marie.
Les også: (+) Vi var på hytta da jeg merket at noe var alvorlig galt med mannen min
Hylles av Mari Maurstad
Det kjærlige forholdet mellom de to ble lagt merke til av flere skuespillere.
– Det er ingen tvil om at det var den store kjærligheten. De passet utrolig bra sammen. Elsa var det alltid full fart med, mens Arpad var roligheten selv. Det er litt som meg og Aage, sier Mari Maurstad (66) og tenker på ektemannen Aage Kvalbein (76).
Mari forteller at hun ble kjent med Mari da de begge jobbet ved Den Nationale Scene i Bergen.
– Da hadde vi mye kontakt, både på og utenfor scenen. Elsa var dronningen av norsk komedie. Bak smilet hadde Elsa en fantastisk personlighet, med et stort hjerte for andre mennesker. Hun hadde en egen evne til å formidle det dype som hørte til i andre oppsetninger enn komedie. Elsa har inspirert meg fra første dag vi møttes, sier Mari til Her og Nå.
Niklas Rønning var kjapt frempå med blomster. Foto: Tom Hansen
Elsa var aktiv frem til hun i 2016 trakk seg tilbake etter å ha blitt rammet av demens. Mot tampen av fjoråret ebbet livet ut.
– Det var veldig fredfullt, det hele var over på to timer, og familien var til stede. Det var en fin utgang på et langt liv, sa sønnen Hallvard Szemes til NRK før han la til:
– Hun vil bli husket som en som spredte både glede, latter og alvor. Vi bærer med oss de gode minnene. Hun har gjort et uutslettelig inntrykk både på oss og veldig mange andre.
Denne saken ble første gang publisert 12/01 2024.
