Elegant og distansert
Glitrende spill i et vakker britisk drama som mister litt piffen underveis.
Gjensyn med Brideshead. Regi: Julian Jarrold. Med Emma Thompson, Matthew Goode, Michael Gambon, Ben Whishaw, Hayley Atwell
Aldersgrense 15 år
På 1980-tallet benket norske TV-seere seg foran fjernsynet og Norges eneste TV-kanal NRK for å se «Gjensyn med Brideshead». Evelyn Waughs store roman var filmet i elleve episoder.
Den nye filmen er på 2 timer og 15 minutter.
Waughs roman handlet i stor grad om den biseksuelle Charles som har et nærmest platonisk forhold til Lord Sebastian Foyle, en av Oxfords «sodomitter», som Charles fetter uttrykker det.
I denne versjonen er Charles følelser for Sebastian mer distansert, mens hans lengten etter han søster Julia er mer synlig.
Dette trekantforholdet er også mer uttalt enn i boken. Likevel har manusforfatterne Andrew Davies og Jeremy Brock, som står bak serier som «Bleak House», «Fornuft og følelser» (den med Colin Firth) og BBCs nye suksess «Little Dorrit», klart å skape et fascinerende univers. Et univers vi som tilskuere blir like tiltrukket av som Charles (Matthew Goode).
Emma Thompson tolker den mektige Lady Marchmain med de faste prinsippene på den riktige siden av ondskapen, noe som gjør henne nesten enda mer skremmende i sitt maktuttrykk. Men den store rollen her gjør Ben Whishaw som den homofile Sebastian som aldri kan slippe unna synden.
Filmskaperen tegner et nesten lidenskapsløst, regulært overklasseliv. Såpass perfeksjonert er uttrykket at når lidenskapen bør komme frem, tror vi ikke helt på den. Charles Ryder sier at han står igjen med skyldfølelse, men vi tror ham liksom ikke. Og kjemien mellom ham og Julia (Hayley Atwell) er ikke akkurat Keira Knightley og James McAvoy i «Om forlatelse».
«Gjensyn med Brideshead» kan nesten sees som en modig film fordi den handler om hvordan religion – i dette tilfellet den katolske tro – gjennomsyrer, redder og ødelegger et menneskes liv.
I siste instans vender vi tilbake til det vi først lærte. Og hater oss selv for det.
Mulig blir denne formen for selvdisiplin litt for mye også for publikum. For dette er en sober, fascinerende film som kunne tjent på å slippe løs lidenskapen enda mer.
SE VIDEO AV BRIDESHEAD