Ektepar fant hemmelig krigsbunker under huset

NAMSOS (Namdalsavisa): – Vi hadde tenkt å mure igjen eller lukke luka på grunn av at det var oppdaget radon i kjelleren. Men vi fant fort ut at vi kunne ikke gjøre det, for dette er en bit av namsoshistorien, sier Randi Søyland Hansen (68).

Da Randi var lita jente, fikk hun klar beskjed fra foreldrene om å ikke nærme seg luka i kjellergolvet i huset i Skolegata. Hun visste ikke hvorfor – men forsto at det var et ikke-tema i familien. Trappa ned til kjelleren var dekket av bølgeblikkplater – og det var et klart signal om at dette var forbudt område.

– Vi var aldri der nede. Det var heller ikke noe tema å få vite om tilfluktsrommet, forteller Randi.

Men da hun og ektemannen Tor skulle fikse kjelleren sist fredag, oppdaget de ei luke i kjellergolvet som de aldri hadde undersøkt. Da de åpnet den, åpenbarte det seg et lite stykke krigshistorie.

– I min forestilling trodde jeg det var et grovskutt rom. Det var utrolig spennende å gå ned trappa og komme inn i rommet. Men det var dårlig lys, så vi måtte bruke lommelykt. Da jeg kikket inn, fikk jeg gåsehud. Vi lyste rundt med lommelykt. Det var som å komme inn i ei hule i fjellet. Jeg er overrasket over at det er så høyt under taket. Fra taket hang det stakitter, hvor den lengste var nesten en meter lang. Helt utrolig, helt enormt! En stor opplevelse, sier hun til Namdalsavisa.

– Jeg er veldig historieinteressert; jeg er lærer i ungdomsskolen hvor jeg har hatt historie som fag, legger hun til.

– Helt fantastisk

Deretter tok hun kontakt med kommunen – for å finne ut om det fantes tegninger i arkivet. Det gjorde det ikke. Kommunen anbefalte ekteparet å ta kontakt med Martin Hågensen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Da Randi ringte, trodde jeg enten at det var rester av den gamle skolen som lå i Skolegata, men som ble bombet 20. april 1940 – eller at det var en bunker. Jeg begynte å gå igjennom gamle bilder for å sjekke. Jeg gjorde det så enkelt at jeg kikket i den siste boka mi – der det er et bilde fra 1946, forteller Martin Hågensen.

– Jeg visste ikke hva jeg skulle håpe på. Om det var skolen – eller en bunker. Men da jeg kom inn i rommet, skjønte jeg at det var en bunker. En helt fantastisk opplevelse, beskriver Martin Hågensen, som tok mål og bilder av rommet.

– Jeg har snakket med flere som bodde i området. Men ingen har visst om det. Randi og mannen hadde tenkt å mure igjen luka og lukke igjen rommet for all evighet. Men heldigvis gjorde de ikke det, fortsetter Hågensen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hva fant dere i bunkeren?

– Den har nok aldri vært brukt til noe etter krigen. Det var helt tomt inne i der, bortsett fra blekkplater og rot som har ligget der, svarer Martin Hågensen.

Han har undersøkt hvilken type bunker det er.

– Den er veldig forseggjort. Og helt lik den som ungene fant i Fredriksbergparken for noen år siden. Den har samme mål og er ikke pusset innvendig, sier han.

Bunkeren er 2,76 meter høy, 3,12 meter bred, går mellom to hus, og er nøyaktig 10 meter lang, og ble brukt som ammunisjons- og våpenlager. Det er all mulig grunn til å tro at det var russiske krigsfanger som bygget den i 1942.

– Da tyskerne bygde bunkere, fulgte de en standard som het «Regelbau» over hele Europa. Hvis det var en mannskaps- bunker, ble den pusset opp innvendig. Men denne er ikke det. Likevel har den strøm, vann med drenering og avløp, sier han til Namdalsavisa.

– Bit av krigshistorien

– Det er som å gå langt tilbake i tid og se en bit av krigshistorien som det ikke er mange minner igjen av, beskriver Randi Søyland Hansen. Hun bodde i huset fra 1947 til hun flyttet i 1966. Nå bor ekteparet i Søgne på Sørlandet, men eier fortsatt huset i Namsos.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Har du noen formening i dag om hvorfor dere ikke fikk nærme dere luka, Randi?

– Jeg har diskutert det med Martin Hågensen. Jeg tror vi må se det i lys av at det har vært verdenskrig. At dette var noe tyskerne hadde brukt, og at det av den grunn var sårt og noe man ville fortrenge. De syntes ikke det var noe greit, sier Randi.

– Vi har hørt at dere ikke fikk lov til å åpne luka fordi det lå døde tyskere der?

– Mine foreldre sa aldri det, de ville ikke skremme oss. Men det var veldig mange unger i gata – åtte-ti stykker. Det kan godt hende at vi skremte hverandre med det, svarer hun.

I stedet for å mure igjen luka, har de nå laget trelem over luka, med gummilister som er limt på. Rommet er også rengjort og betongen er spylt.

– Inne i bunkeren er det satt på teglsteinmur, som fungerer som et skille mellom de to eiendommene.

Da Randi var lita, kalte de området mellom sitt og nabohuset for «bunkersen» – uten å vite hvilken hemmelighet som skjulte seg under bakken.

Enda en bunker?

NA ringer på hos Jorunn Grande (91) i nabohuset. Finnes det enda en bunker?

– Ja, bekrefter hun og inviterer oss inn.

– Men jeg har aldri kikket ned eller vært der nede, legger hun til.

– Hvorfor ikke?

– Jeg opplevde bombinga av Namsos, og har aldri følt behov for å gå ned og kikke. Men mannen min var der, svarer Jorunn – og lar det blir med det.

Hun og hennes nå avdøde ektemann flyttet til eneboligen i 1958 – den fungerte som funksjonærbolig for Van Severen.

– Jeg jobbet som sekretær på kontoret til byingeniøren etter krigen – og var med og bygde opp byen.

– Men du visste ikke at det var bunkere i Skolegata da?

– Nei, sier Jorunn.

– Det eksisterte ikke noe kart, det gikk tapt under bombinga, sier hun.

– Det virker som om reguleringsplanen er tilpasset ut ifra at det er bunkere imellom, sier Martin Hågensen.

Hun gir NA tillatelse til å åpne luka, og gå ned i bunkeren. Selv avstår hun for å bli med.

– Jeg har holdt på med dette i mange år, men dette er veldig spesielt, fastslår Martin når han kommer ned i bunkeren til Grande for første gang.

– Jeg husker spenninga da vi gikk ned i bunkerne som guttunge. Jeg kjenner den samme spenninga nå. Det er også veldig spesielt at hun som bor der, ikke har vært der, sier han.

– Oi, er det sånn det ser ut, sier Jorunn når hun etter 57 år får se NAs bilder om hva rommet skjuler: Ei dukkevogn med trehjul, spark og hønsenetting blant annet.

Les flere artikler hos Namdalsavisa.