Ektefølt krigsdrama

Vinden som ryster kornet (The Wind That Shakes The Barley) – Storbritannia 2006. Regi: Ken Loach. Med Cillian Murphy

Aldersgrense 15 år

Ken Loach er den britiske sosialrealismens mester og på mange måter vært sett på som britenes sosiale filmsamvittighet også.

Fra å berette om skottenes og engelskmennenes samtidshverdag i dramaer som «My Name Is Joe» og «Ladybird Ladybird» går han denne gangen over kanalen til Irland. I 1920-årene raste geriljakampen mot britene. Irene døde fremdeles av sult enkelte steder, all jord var på britiske hender og folket ble systematisk trakassert og undertrykket i sitt eget land.

Spesielt ille var den britiske vaktgarden Black and Tan som var kjent både for sine torturmetoder og sin forfølgelse av irer..

I de første gryende dager for IRA skal Cillian Murphy egentlig til London for å bli lege, men to hårreisende episoder får ham til å gi etter for presset og slutte seg til brorens frigjøringskamp.

Det hele er realistisk og så rett frem spilt at krig faktisk blir ganske stygt og ganske prosaisk. Selv om Loach er helt klart på irenes side, britene er noen reale drittsekker her, finnes det likevel få helter i hans epos.

Noe oppstyltet og med en litt for daff hånd på det personlige dramaet, gir likevel Loach en beretning om hva som skjer når løsningen på konflikten er nær. Alle kan ikke blir fornøyd og i dette tilfellet går bror mot bror, far mot sønn i uunngåelig tragedie.

«Vinden som ryster kornet» åpner en dør til en konflikt som har pågått til i dag. Loach forutsetter dog at man vet litt mer om den enn Nord-Irland og Irland - og der skorter det nok på kunnskapen til flere nordmenn.

Det filmen tydelig tegner er hvordan enkeltmenneskenes behov, følelser og ikke minst drømmer og muligheter så totalt knuses i bitter og uforsonlig krig.