Ekte vare fra Kanye

Kanye West leverte det største sceneshowet i Bergen siden Coldplay spilte på Koengen for noen år tilbake - og han hadde den beste entreen noensinne for en artist på Bergens-besøk, skriver Bergensavisen (BA).

Rap-kongen steg med til publikum fra en sokkel midt ute blant publikum. Etter at et tjuetall dansere hadde gjort scenen klar for rapkongen, mot en bakgrunn av romerske skulpturer som skiftet farge med lyssettingen.

34-åringen er en sjangersprengende artist som hadde satt seg fore å regjere over Koengen-sletten, helt tydelig klar for revansje etter blandede anmeldelser i England i helgen.

Han har bak seg et tiår med låter som alle tåler det store konsertformatet. Men det er der seneste albumet «My Beautiful Dark Twisted Fantasy» som definerer Kanye West nå.

Så ikke underlig at han begynner ballet med to låter derfra, først «Dark Fantasy» og «Power», begge typiske for det oppgjøret med seg selv som som superstjernen foretar på platen. Dette er ikke puserap, men ekte vare, som kom sent men godt til Bergen (stjernen var ikke på scenen før nærmere 22).

Denne anmeldelsen er skrevet av BA.

Som sagt, det siste albumet preget kvelden, men allerede på tredje låt kikket han bakover i katalogen, med den utypiske «Jesus Walks», der han går ned på knærne på scenen som en slags hiphoppredikant.

Det fortsatte tilbakeskuende med «Can't Tell Me Nothing», «Diamonds From Sierra Leone», «Hell of a Life».

Ferskere materiale, men nok en selvransakelse i «Monster», før han gikk løs på et potpurri som blant annet inneholdt en Michael Jackson-hyllest med utdrag fra «P.Y.T».

Her var ingen lange og skjemmende monologer slik det var i England nylig, selv om hiphopkongen tok seg tid til å forklare at det våte scenegulvet gjorde at han ikke kunne bevege seg så mye på han ellers vill ha gjort.

For hadde han sklidd på scenen,ville det jo ha havnet på YouTube og på CNN.

Og større vink fra stjernen skal det ikke til før hans svartkledde medhjelpere mopper scenen og Kanye våger seg ut på heftigere moves (han tar en salto på scenegulvet litt senere, men det ser mest ut som et stunt).

Kanye West fremstår som totalt skjerpet artist som gjør sitt ytterste som entertainer, selv om det tidvis var litt grumsete lyd der den karakteristiske stemmen forsvant en smule.

Akkurat det var litt avhengig av hvilket område av arenaen man befant seg på, og lyden kom seg også betraktelig etter hvert.

En heftig «Love Lockdown» introduserer andre halvdel av konserten, danserne kommer på scenen igjen og hele spekteret at røyk, lasere og lyskastere tas i bruk i det mørket senker seg.

La oss holde det «old school» gjennom et par låter, sier han, og det viser seg å være introduksjonen til en forrykende «All Falls Down», etterfulgt av «Touch the Sky», før det bitende oppgjøret med håpefulle groupies i «Gold Digger». Så er det klart for 2011 igjen med «All of the Lights» og da tar han virkelig alle varianter av scenelys i bruk samtidig, men vi må nøye opp med Rihanna i forhåndsinnspilt versjon denne gangen. Før signaturlåten «Stronger» fra 2007 avslutter ordinært sett før ekstranumrene.

Danseren under en gigantisk seilduk til toner av «Chariots of Fire» som intro til ekstranumrene, viser Kanye fra sin mest pompøse side, men vakkert er det uansett.

«Runaway», «Lost in the World» og hyllesten til moren som døde for få år siden med «Hey Mama» gjør ekstranumrene komplett og publikum enser trolig knapt småregnet som er i gang når det er tid for veien hjem.