Ekte indianere

Fuglekikkere - Brasil/Italia 2008. Regi: Marco Bechis. Med: Abrísio da Silva Pedro, Claudio Santamaria, Alicélia Batista Cabreira, Pereira da Silva, Chiara Caselli, Matheus Nachtergaele

Aldersgrense: 11 år

«Fuglekikkere» begynner med en gruppe fuglekikkende turister på vei nedover en elv i Brasils regnskog. Fra bredden blir de iakttatt av Guarani-Kaiowa-indianere, ikledd mer kroppsmaling enn klær, og bevæpnet med blåserør og buer med piler.

Når båten har passert, følger vi indianerne, som nå skifter til sine langt mer vestlige klær og tar imot betaling for oppvisningen.

Som det framgår, knuser åpningssekvensen effektivt illusjonen om en urbefolkning uberørt av vestlige hender og sedlene som gjerne befinner seg i dem. Likevel viser filmen at denne stammen på langt nær har brutt med sitt tradisjonelle levesett, men at det er omtrent like lite rom for dette som for deres livsverdier.

Vi ser at de i stor grad er redusert til løsarbeidere for de lokale jordeierne, enten i form av turistposering som i anslaget, eller regelrett slavearbeid på gårdene. For øvrig går dagene på reservatet med til sporadisk jakt og mer jevnlig drikking.

Denne kulturelle og økonomiske limbotilværelsen har videre ført til at stammen har en selvmordsrate av nærmest epidemiske proporsjoner.

Filmen lar oss bli kjent med flere karakterer, men en slags hovedperson er unge Osvaldo, som oppdager at han kan se folks skjebne – og dermed tas i lære til å bli sjaman. Han innleder også et forhold til den opprørske og seksuelt søkende Maria, datter av den lokale jordeieren.

Guarani-Kaiowa-folket har tidligere dukket opp på film i «The Mission» og «Fitzcarraldo», men dette er første gang de selv får spille hovedrollene. «Fuglekikkere» tegner et autentisk og nyansert bilde av denne urbefolkningen, med et tidvis poetisk filmspråk som også illustrerer deres subjektive oppfatning av begivenhetene. Regissør Marco Bechis er heller ikke redd for å vise mindre flatterende sider ved både individene og gruppa.

Mer problematisk er det imidlertid at han lar den velstående jordeieren og hans kone framstilles så udelt usympatisk at det går på realismen løs.

Noe mer følsomhet og detalj er lagt i skildringen av forholdet mellom Osvaldo og Maria, samt den ensomme vokteren og hans konfrontasjoner med indianerne – men også her finnes potensial for å trenge dypere inn i kulturmøtene.

«Fuglekikkere» tegner et troverdig og tankevekkende bilde av en urbefolkning og deres vanskelige levekår i dagens Brasil, med en form som gjør at den bør appellere til cineaster så vel som de antropologisk interesserte. Men den hadde vært mer engasjerende om filmskaperen hadde beholdt sitt kulturrelativistiske blikk også på den andre siden av kolonigjerdet.